Reklame i samarbeid med Biotherm

Hud er ikke akkurat noe typisk tema her inne på bloggen.. min hverdag består av raske, enkle prosesser også her, der en kjapp rens (hvis jeg har brukt sminke den dagen), etterfulgt av fuktighet i en eller annen form, er det jeg trenger. Tror jeg da.

Jeg er ikke ulik noen andre, og enten jeg vil eller ikke begynner man jo etterhvert å reflektere rundt dette med hud, rynker og «tidens tann». Foreløpig er det ganske så lett å tenke at «når rynkene popper opp skal jeg sette pris på hver eneste en, som et resultat av årene jeg får oppleve og livet jeg lever». Ganske politisk korrekt, og foreløpig en ganske så problemfri måte å tenke på; huden min har ikke skapt verken problemer eller tankekors hos meg.

Enda. Er det sånn at jeg, i en alder av 28, burde begynne å tenke på hvordan jeg kan holde huden min best mulig, lengst mulig? 

Jeg vet jo ikke om min «problemfrie hudtankegang» endrer seg i takt med at huden endrer seg. Jeg liker å tenke at jeg er robust nok til å stå imot botoxoramaet når den tid kommr (no judgements, virkelig, jeg er bare keen på å prøve å unngå å ta med topplokket mitt dit), men samtidig.. kanskje det er smart å begynne å tenke forebyggende, som den 28-åringen jeg er? Jeg vil selvfølgelig ta vare på det jeg har, så godt det går, så lenge som mulig. Jeg tror og mener jo at nettopp trening og mat er en av de viktigste verktøyene vi kan bruke for å holde maskineriet i tipptopp stand, deriblant huden, men når forbedringspotensialet er såpass stort som det er når det kommer til hudrutiner.. så er jeg villig til å teste noe nytt, utover renseskummet fra Rema 1000 og mannens ansiktskrem.

Dette forbedringspotensialet er grunnen til at jeg valgte å takke ja til å joine Biotherm på deres «Biotherm Skin Oxygen 7-days Challenge». Deres nye hudpleieserie, Skin Oxygen, er myntet på bytroll som meg selv, som daglig rusler rundt i all slags vær, klima, forurensning og miljø. Jeg skal teste produktene hver morgen og kveld i 7 dager, og deretter gjøre meg opp en mening og dele den her på bloggen.

Før-bilder er en del av moroa, so here it goes. 

Disse bildene tok jeg akkurat, etter en god natts søvn og 30 minutters gåtur i skogen. De er knipset ved vinduet på mitt eget bad, helt uten sminke og redigering på bildet. Samme regla blir det selvfølgelig når jeg skal knipse etter-bildene😚

Jeg visste jo egentlig ganske så lite om hvordan dette kan påvirke huden, men ifølge Biotherm er det visst ikke rent lite. Forurensning kan potensialt føre til større porer, økt talgproduksjon, stressrelaterte aldersforandringer, potensielt mørke flekker og grov og sensitiv hud. Dette gjelder ikke kun forurensing fra storbyen, men også forurensingen som er en naturlig del av hverdagen vår. Som å snakke i telefonen, lage mat, sykler til jobb, shopper osv. Denne serien med produkter er utviklet for å hjelpe huden vår til å møte disse utfordringene, hovedsakelig ved hjelp av 1) en lotion som hjelper til med å minske bindingene av forurensningspartikler på huden, 2) et serum som skal bidra til å beskytte huden fra forurensning og 3) en avsluttende cooling gel som styrker hudens barrierefunksjoner og og beskytter ytterligere mot forurensning.

Videre er en svettefest mer eller mindre en del av min daglige rutine, som jeg trodde var en av de beste måtene å «rense» huden på. Dette stemmer til en viss grad, men svetten etterlater visst også avfallsstoffer og talg som på sikt kan tilstoppe porene og dermed påvirke både gløden, elastisiteten og hudens utseende på sikt.

Jeg renser egentlig aldri huden etter trening jeg ass.. 👹 Gjør dere?    

Skin Oxygen Anti-Pollution Oxygenating Lotion skal jeg bruke på nyrenset hud med bomull eller liknende, morgen og kveld. Denne skal få porene til å synes mindre, redusere blanke partier og gi huden glød.

Deretter skal jeg bruke Skin Oxygen Skin Strengthening Concentrate, som ved hjelp av chlorella-algen både beroliger og bløtgjør huden, samtidig som den skal bidra til å gi en jevnere hudtone.

Sist ut er Skin Oxygen Cooling Gel, en fuktighetsgelé som skal styrke hudens barriere, beskytte den mot forurensning og fremme glød.

En nøkkelingrediens i serien er algen Chlorella, som jeg allerede tar som tilskudd i pulverform i ny og ne. Chlorella er kjent som en rensende alge, med evne til å hjelpe kroppen med detox-prosessene som konstant foregår.

Mitt standpunkt og erfaring med Chlorella andre alger har jeg skrevet om tidligere i innlegget under.

• Supermat – yey or ney? 

Jeg vet ikke om mine manglende hudpleierutiner fra før av gjør meg til en god eller dårlig forsøksperson, men sammen med en gjeng andre prøvekaniner skal jeg altså teste disse produktene i syv dager. Jenter som har testet dette før meg opplever blant annet at porer har blitt mindre, røde prikker blitt borte, renere hud og mer glød. Jeg gleder meg til å gjennomføre perioden, og se hvilken effekt det har. I dag er det lørdag morgen, og jeg begynner i morgen! Førstkommende fredag kommer det en update. Fredagen etter der igjen kommer det endelige resultatet, og min ærlige mening om både prosessen og resultatet. På Instagram litt senere i dag kan du selv vinne produktene ved å kommentere på bildet jeg legger ut, så om du er keen på å joine meg, kommenter i vei 😃 Jeg kårer ikke bare én, men tre vinnere på mandag som får tilsendt hver sin goodiebag med produktene fra Biotherm.

Og du.. jeg tror verken jeg eller du burde begynne å bekymre oss for rynker, jeg. Verken nå eller senere. Hvorfor bruke energi på noe som er den mest selvsagte delen av det å få lov til å leve år etter år? Nei.. jeg velger å fokusere på det jeg kan gjøre noe med, som for eksempel forebyggende rutiner, gode produkter og å ta vare på kroppen.

Bekymringsrynker og andre type rynker får noen andre ta seg av. Hvordan er det med dere andre treningsjenter, er dere rå på hudpleie? 

Nå i ferien blir bloggingen litt annerledes enn vanlig, noe jeg tror er greit egentlig – hvem har vel tid til å se på #matmandag-videoer dagen lang, når late feriedager skal nytes? Her i gården er det IKEA-skruing på g, da jeg har shoppet inn det jeg trenger for å ha mitt eget lille kontor her i heimen. Jeg mekket superpannekaker til kvelds, og til gjengjeld skrur mannen sammen herlighetene – en god deal, spør du meg.

Pannekaker til kvelds er ikke det eneste jeg har mekket i dag! Noen av dere fikk kanskje med dere på Snapchat og Instastory (kan ikke de to bare slå seg sammen, jeez) at jeg gikk løs på mitt første surdeigsbrød forrige uke? En kamerat av kjæresten min, Ole, er en rutinert surdeigsbaker, og jeg fikk surdeigsstarter av han (som selvfølgelig ble hetende Ole). Jeg fikk også en oppskrift fra han som jeg prøvde meg på, som gikk sånn, tja.. tålelig bra. Andre gang derimot, når jeg fulgte denne videoveiledningen fra Gry Hammer, da gikk det bedre!

Ganske smud, hæ?

Jeg begikk riktignok to fatale feil denne gangen også – jeg snittet ikke brødet i toppen før steking, som resulterte i at det sprakk. Videre tok jeg nok hakket for mye deig i brødformen (har bare én brødform jeg, ass), så brødet ble veldig tungt og.. tettpakka? Oh well, det smakte nydelig, og best av alt, det samme syns kjæresten. Han er den største brødspiseren av oss, så nesten viktigst av alt er det at han liker det. Det er vanskelig å beskrive smaken, men det har liksom en anelse av surhet i seg, uten at man smaker det i noe særlig større grad enn at det smaker mer og bedre enn vanlig brød. I tillegg er det litt seigere i konsistensen, saftig på smak og holder lenger enn vanlig brød.

Mannen kom hjem for å spise lunsj i dag, og som den husfrua jeg er (typ, to uker i året) mekker jeg likesågodt lunsj til oss begge – min faste omelett smakte om mulig enda bedre med et par skiver ved siden av!

Så, hvorfor surdeig tenker du kanskje nå?

Jeg er ingen ekspert på dette, for å si det mildt, og bruker det vel mest som en avkobling nå som jeg har litt roligere dager. Jeg klarer nemlig ikke å koble av hverdagshodet mitt over natta, så jeg anvender sysler som dette til å sakte, men sikkert lade ned hodet mitt til total ferie 22. juli. Anyhow – surdeig er sunnere og bedre for kroppen, kort fortalt. Det er «den gamle» måten å heve brød på, før man hadde gjær. Surdeig hever brødet ved hjelp av melkesyrebakterier, og deigen må stå i cirka 12 timer før man kan bake med den. Bearbeidelsen som skjer i løpet av disse 12 timene gjør også at mineralene i kornet blir lettere tilgjengelig for kroppen vår, som jo slettes ikke er en dum ting. Søk opp surdeig på Google, så finner du masse spennende info om det. Gry Hammer er jo superflink på dette, samt Maren Aasen, som blant annet var på forsiden av ShapeUp forrige måned. Hun blogger her, og er blant annet, sammen med kjæresten Luca, grunnleggeren av Surf Kombucha her i Norge. Rå jente!

For min del er altså hovedmotivasjonen å koble av og lære meg noe nytt, så om du vil ha ekspertkilder på temaet er det jentene over du må ty til, eventuelt dr. Google.

Uansett er det noe fint over å bake brød til de man er glad i – en fin greie jeg sjeldent tar meg tid til i hverdagen😊

Som noen av dere vet var jeg på fjellet i helgen, og kjente meg virkelig toppladet når mandagen ble sparket i gang i 08-draget i dag. Jeg tok turen på Crossfit Fønix og gjorde unna en økt, før resten av dagen gikk med til hjemmekontor og IKEA. Skal bare få på plass hjemmekontoret mitt nå, så skal før, etter-bilder bli en realitet her på bloggen.

Håper du har hatt en nydelig dag, og at du selv kjenner litt på hvor godt det er å kjenne at hele Norge.. sover litt? Jeg tror det kalles sommerferie😅 Blogges i morgen, sprekis.

I samarbeid med Fjordland

Overraskende mange har fått med seg mitt lille prosjekt om å teste ut en hverdag med mindre kjøtt, og selv om dette hovedsakelig var noe jeg puslet med når jeg ble syk for noen måneder siden (blant annet magetrøbbel, som gjorde at jeg trivdes best med å spise noe lettfordøyelig) er det fortsatt noe jeg har med meg i hverdagen. Kikerter, fisk, mer egg, bønner og linser er alle ypperlige proteinkilder, og det trengte jeg å få øynene litt mer opp for.

Det virker som om det har skjedd et realt boom med vegetariske og veganske ferdigretter i butikkene i det siste. I en utopisk verden lager vi alle maten vår hjemme og rusler rundt med Tupperware-bokser, men det er jo ikke alltid like lett i praksis. Derfor var jeg ikke vond å be når Fjordland spurte om jeg ville teste deres nyhet Sunt&Godt Grønnsaksgryte. Jeg gikk for den meksikanske varianten, som også er vegansk. Den inneholder hele 82% grønnsaker, og er en kilde til protein. Ikke minst er det en smart løsning å ty til i farta, ved sene kvelder på jobb, eller bare når man ikke orker å mekke varmmat når man kommer hjem etter en lang dag.

For meg er noe sånt som dette også høyaktuelt når jeg reiser fra kontoret i Nydalen i 16-tiden, og videre til RAW Trening for å ha kunder utover ettermiddagen og kvelden. Det er digg med noe varmt og mettende, og jeg slipper unna med noe lett og enkelt når jeg kommer hjem i 21-draget.

Eller bare når jeg blir sittende på kontoret til både seks, syv og åtte, som i videoen, hehe. 

Du kan lese mer om Fjordland Sunt & Godt Grønnsaksgryter her.

Jeg har ikke smakt den indiske enda (denne kommer nemlig i både meksikansk og indisk smak), men det må jeg jo absolutt få gjort. I mine øyne er dette gode alternativer for oss alle, vegetarianere eller ei, da det er en fin mulighet til å komme opp i ønsket grønnsaksmengde også på travle dager. Om man ønsker mer protein kan man f.eks tilsette mer kikerter, ha med seg et par kokte egg hjemmefra som du popper oppi, kjøpe en tunfisk-boks på farta og blande inn, eller avslutte måltidet med en proteinrik dessert som Skyr, gresk yoghurt eller kesam😊

Har noen av dere testet disse? Hva syns dere isåfall? Må jo være en veldig fin nyhet for veganere og vegetarianere der ute 😊

Det har ihvertfall jeg inntrykk av, spesielt etter forrige helgs morsomheter!

Som de fleste av dere sikkert husker var jeg forrige helg på treningsconvention hele helgen, i regi av Qicraft og Technogym. Det vil si, Qicraft arrangerte conventionen, som også er leverandør av treningsutstyr fra Technogym her i Norge. Om du ser etter det på ditt treningssenter har du nok sett logoen deres på et eller flere treningsapparater, tredemøller, hantler, stenger, racks.. det kan være så mangt, de har en million ting.

Anyhow – på forrige helgs convention holdt jeg foredrag, treningsøkt og workshop på lørdagen, men på søndagen fikk jeg slå meg løs på trening sammed med de andre sprekisene som var der. Noe av det jeg var mest spent på å teste var nyheten deres Skillrow, som er i familien til den bereyktede Skillmill.

Den tredemølla er forresten en historie seg selv ass, og du kan lese mer om den i innlegget under. 

• Tredemølla som dreper rumpe og lår

Skillrow er en romaskin. Jeg er veldig fan av roing, og gledet meg derfor til å være med på en helt egen gruppetreningstime dedikert til nettopp roing. I tillegg er det en super treningsform de fleste av oss bør gjøre mer av, hovedsakelig på grunn av de tre tingene jeg nevner i videoen.

Abonner gjerne på kanalen min på YouTube, og gi gjerne denne videoen en like om du likte den – det hjelper kanalen min enormt på veien mot å vokse seg stor og sterk, hehe. 

• Les mer om Skillrow her.

I tiden fremover har jeg planer om å eksperimentere litt med roing, akkurat som vi gjorde på denne timen. For eksempel får man jo helt sjukt god kontakt med rumpa, både fordi man bruker den til å rette ut hofta når man ror, men også fordi man sitter, sitter og sitter på den, hehe. Derfor ser jeg meg at diverse supersett med minibands for rumpa innimellom rointervaller kan være en bra greie.. la meg teste, og hvis det funker skal jeg seff tipse om det her på bloggen 😊

Et tips som jeg har lyst til å avslutte dette fredagsinnlegget med…

Asså.. guakkis regner jeg med alle med respekt for seg selv har kontroll på? En moden acovado (oh, the importance av den modenheten ass), hvitløk, lime, en dæsj rømme eller kesam, salt og pepper som man moser sammen. Dette må jo være bortimot det beste i verden – og er du som meg ønsker du alltid, alltid, alltid at det var mer – vel, denne lille hacken hjelper oss godt på vei. Squash er et supert hjelpemiddel når man trenger «fyll», da den smaker bortimot ingenting, og glir godt inn i guakkis-røra. Og aller viktigst – du får nesten tilnærmet så mye guacomole, uten å måte bruke opp enda en avocado. Helt konge! Og du merker ikke forskjell på smaken. Bare litt mer chuncky, og det er digg – syns jeg da😋

Try it✌️

Hvert øyeblikk kommer mannen hjem, og da er det full fredagsfest! Han har nemlig vært bortreist hele (!) uka, og jeg begynner å bli lei av gressenketilværelsen. Trives i mitt eget selskap, men det får da være måte på, haha. God langhelg fininger, nyt denne herlige fredagskvelden, så blogges vi i morgen 😊👋

I skrivende stund ligger jeg planta i sofaen, med beina høyt og middagen i magen. For de av dere som følger meg på snappen (piapiapiapia) vet kanskje hvorfor jeg føler meg smått.. redusert at the moment? Hehe. Dagen i dag har vært en sjuk dag.

Akkurat som forventet.

Her er jeg veit du, blid og glad før start!

Rett etter at vi spilte inn denne snutten ble vi samlet i et rom, og fikk beskjed om hva vi skulle gjøre. Jeg skal ikke gå i detalj, da dette er et opplegg som mest sannsynlig flere RAW-studenter skal bryne seg på. Store deler av utfordringen og noia-faktoren ligger jo i å ikke vite hva man skal igjennom. Målet er ihvertfall å evne å sette ferdighetene og teknikkene vi lærer ut i praksis, og bevise, både for oss selv og de som vurderer oss, at vi selv klarer å levere det vi skal lære andre å gjøre.

Her er jeg i gang med å løse en oppgave, en aldri så liten nøtt for min del, etter å ha vært igjennom cirka fire timer på.. tja, skal vi si på farta?

Dagen startet nemlig med at vi skulle komme oss fra ett sted til et annet, uten andre hjelpemidler enn våre egne bein. Vi fikk lov til å bruke mobil, så selve navigeringen gikk ok, og det samme gjorde forsåvidt gjennomføringen – seigt, men ok. Med lett jogg over lang tid vil jeg sammenlikne den første etappen i dag med Hauer`n på søndag, dog med noe lavere tempo – i dag visste jeg at det kom flere utfordringer, så jeg holdt igjen litt mer enn jeg gjorde på søndag. Litt.

Men jeg visste ikke hva som kom…

En av kursdeltakerne, Hege, i gang med å hente frem krefter, ved hjelp av en av flere teknikker vi har lært. 

Oppgaveutdeling. På dette tidspunktet er vi cirka halvveis i opplegget, og det kjennes på kroppen.

… men ikke hodet 😉

 

Et av de beste tingene jeg gjør for meg selv når jeg er sliten, er å smile. Smile, smile, smile, og håpe at jeg overbeviser både meg selv og de rundt meg på veien 😉

Skal ikke si hvor mange ganger jeg gikk opp og ned den trappa her jeg ass. Vil ikke tenke på det heller, haha. 

Kombinasjonen av å jobbe så fysisk, og samtidig jobbe beinhardt med hodet, er ganske lærerikt. Å huske tallkoder, tenke logisk, registrere detaljer og samtidig yte sitt beste er ikke noe lett jobb, og etter en sånn dag får man langt større respekt for denne type utfordringer. Jeg har jo gjort noe liknende tidligere, når jeg tok level 1, men dagens utfordring satte større krav til oppegående tankegang under press, hukommelse og fagkunnskap.

Den fysiske påkjenningen var mer eller mindre den samme – HARDT!

Lars Erik Bakken, @fotobakken, var så snill å stikke innom for å knipse disse bildene. Tiden før og etter var altså fylt med oppgaver og utfordringer som kan ta knekken på alle og enhver, med mindre man er stålbestemt på å gjennomføre – det er man som regel når man har gjort unna noen dager på kurs. Nå må jeg ta kvelden og lade opp til siste kursdag i morgen, men la meg avslutte med å understreke… det er én ting som er enda sjukere enn selve gjennomføringen.. og det er følelsen du sitter igjen med etterpå!

Gjennomføring og mestringsfølelse er livet!!

Mvh gladkristen PT-P (og gnagsåret hennes) fra sofakroken!