I samarbeid med Fjordland

Overraskende mange har fått med seg mitt lille prosjekt om å teste ut en hverdag med mindre kjøtt, og selv om dette hovedsakelig var noe jeg puslet med når jeg ble syk for noen måneder siden (blant annet magetrøbbel, som gjorde at jeg trivdes best med å spise noe lettfordøyelig) er det fortsatt noe jeg har med meg i hverdagen. Kikerter, fisk, mer egg, bønner og linser er alle ypperlige proteinkilder, og det trengte jeg å få øynene litt mer opp for.

Det virker som om det har skjedd et realt boom med vegetariske og veganske ferdigretter i butikkene i det siste. I en utopisk verden lager vi alle maten vår hjemme og rusler rundt med Tupperware-bokser, men det er jo ikke alltid like lett i praksis. Derfor var jeg ikke vond å be når Fjordland spurte om jeg ville teste deres nyhet Sunt&Godt Grønnsaksgryte. Jeg gikk for den meksikanske varianten, som også er vegansk. Den inneholder hele 82% grønnsaker, og er en kilde til protein. Ikke minst er det en smart løsning å ty til i farta, ved sene kvelder på jobb, eller bare når man ikke orker å mekke varmmat når man kommer hjem etter en lang dag.

For meg er noe sånt som dette også høyaktuelt når jeg reiser fra kontoret i Nydalen i 16-tiden, og videre til RAW Trening for å ha kunder utover ettermiddagen og kvelden. Det er digg med noe varmt og mettende, og jeg slipper unna med noe lett og enkelt når jeg kommer hjem i 21-draget.

Eller bare når jeg blir sittende på kontoret til både seks, syv og åtte, som i videoen, hehe. 

Du kan lese mer om Fjordland Sunt & Godt Grønnsaksgryter her.

Jeg har ikke smakt den indiske enda (denne kommer nemlig i både meksikansk og indisk smak), men det må jeg jo absolutt få gjort. I mine øyne er dette gode alternativer for oss alle, vegetarianere eller ei, da det er en fin mulighet til å komme opp i ønsket grønnsaksmengde også på travle dager. Om man ønsker mer protein kan man f.eks tilsette mer kikerter, ha med seg et par kokte egg hjemmefra som du popper oppi, kjøpe en tunfisk-boks på farta og blande inn, eller avslutte måltidet med en proteinrik dessert som Skyr, gresk yoghurt eller kesam😊

Har noen av dere testet disse? Hva syns dere isåfall? Må jo være en veldig fin nyhet for veganere og vegetarianere der ute 😊

Det har ihvertfall jeg inntrykk av, spesielt etter forrige helgs morsomheter!

Som de fleste av dere sikkert husker var jeg forrige helg på treningsconvention hele helgen, i regi av Qicraft og Technogym. Det vil si, Qicraft arrangerte conventionen, som også er leverandør av treningsutstyr fra Technogym her i Norge. Om du ser etter det på ditt treningssenter har du nok sett logoen deres på et eller flere treningsapparater, tredemøller, hantler, stenger, racks.. det kan være så mangt, de har en million ting.

Anyhow – på forrige helgs convention holdt jeg foredrag, treningsøkt og workshop på lørdagen, men på søndagen fikk jeg slå meg løs på trening sammed med de andre sprekisene som var der. Noe av det jeg var mest spent på å teste var nyheten deres Skillrow, som er i familien til den bereyktede Skillmill.

Den tredemølla er forresten en historie seg selv ass, og du kan lese mer om den i innlegget under. 

• Tredemølla som dreper rumpe og lår

Skillrow er en romaskin. Jeg er veldig fan av roing, og gledet meg derfor til å være med på en helt egen gruppetreningstime dedikert til nettopp roing. I tillegg er det en super treningsform de fleste av oss bør gjøre mer av, hovedsakelig på grunn av de tre tingene jeg nevner i videoen.

Abonner gjerne på kanalen min på YouTube, og gi gjerne denne videoen en like om du likte den – det hjelper kanalen min enormt på veien mot å vokse seg stor og sterk, hehe. 

• Les mer om Skillrow her.

I tiden fremover har jeg planer om å eksperimentere litt med roing, akkurat som vi gjorde på denne timen. For eksempel får man jo helt sjukt god kontakt med rumpa, både fordi man bruker den til å rette ut hofta når man ror, men også fordi man sitter, sitter og sitter på den, hehe. Derfor ser jeg meg at diverse supersett med minibands for rumpa innimellom rointervaller kan være en bra greie.. la meg teste, og hvis det funker skal jeg seff tipse om det her på bloggen 😊

Et tips som jeg har lyst til å avslutte dette fredagsinnlegget med…

Asså.. guakkis regner jeg med alle med respekt for seg selv har kontroll på? En moden acovado (oh, the importance av den modenheten ass), hvitløk, lime, en dæsj rømme eller kesam, salt og pepper som man moser sammen. Dette må jo være bortimot det beste i verden – og er du som meg ønsker du alltid, alltid, alltid at det var mer – vel, denne lille hacken hjelper oss godt på vei. Squash er et supert hjelpemiddel når man trenger «fyll», da den smaker bortimot ingenting, og glir godt inn i guakkis-røra. Og aller viktigst – du får nesten tilnærmet så mye guacomole, uten å måte bruke opp enda en avocado. Helt konge! Og du merker ikke forskjell på smaken. Bare litt mer chuncky, og det er digg – syns jeg da😋

Try it✌️

Hvert øyeblikk kommer mannen hjem, og da er det full fredagsfest! Han har nemlig vært bortreist hele (!) uka, og jeg begynner å bli lei av gressenketilværelsen. Trives i mitt eget selskap, men det får da være måte på, haha. God langhelg fininger, nyt denne herlige fredagskvelden, så blogges vi i morgen 😊👋

I skrivende stund ligger jeg planta i sofaen, med beina høyt og middagen i magen. For de av dere som følger meg på snappen (piapiapiapia) vet kanskje hvorfor jeg føler meg smått.. redusert at the moment? Hehe. Dagen i dag har vært en sjuk dag.

Akkurat som forventet.

Her er jeg veit du, blid og glad før start!

Rett etter at vi spilte inn denne snutten ble vi samlet i et rom, og fikk beskjed om hva vi skulle gjøre. Jeg skal ikke gå i detalj, da dette er et opplegg som mest sannsynlig flere RAW-studenter skal bryne seg på. Store deler av utfordringen og noia-faktoren ligger jo i å ikke vite hva man skal igjennom. Målet er ihvertfall å evne å sette ferdighetene og teknikkene vi lærer ut i praksis, og bevise, både for oss selv og de som vurderer oss, at vi selv klarer å levere det vi skal lære andre å gjøre.

Her er jeg i gang med å løse en oppgave, en aldri så liten nøtt for min del, etter å ha vært igjennom cirka fire timer på.. tja, skal vi si på farta?

Dagen startet nemlig med at vi skulle komme oss fra ett sted til et annet, uten andre hjelpemidler enn våre egne bein. Vi fikk lov til å bruke mobil, så selve navigeringen gikk ok, og det samme gjorde forsåvidt gjennomføringen – seigt, men ok. Med lett jogg over lang tid vil jeg sammenlikne den første etappen i dag med Hauer`n på søndag, dog med noe lavere tempo – i dag visste jeg at det kom flere utfordringer, så jeg holdt igjen litt mer enn jeg gjorde på søndag. Litt.

Men jeg visste ikke hva som kom…

En av kursdeltakerne, Hege, i gang med å hente frem krefter, ved hjelp av en av flere teknikker vi har lært. 

Oppgaveutdeling. På dette tidspunktet er vi cirka halvveis i opplegget, og det kjennes på kroppen.

… men ikke hodet 😉

 

Et av de beste tingene jeg gjør for meg selv når jeg er sliten, er å smile. Smile, smile, smile, og håpe at jeg overbeviser både meg selv og de rundt meg på veien 😉

Skal ikke si hvor mange ganger jeg gikk opp og ned den trappa her jeg ass. Vil ikke tenke på det heller, haha. 

Kombinasjonen av å jobbe så fysisk, og samtidig jobbe beinhardt med hodet, er ganske lærerikt. Å huske tallkoder, tenke logisk, registrere detaljer og samtidig yte sitt beste er ikke noe lett jobb, og etter en sånn dag får man langt større respekt for denne type utfordringer. Jeg har jo gjort noe liknende tidligere, når jeg tok level 1, men dagens utfordring satte større krav til oppegående tankegang under press, hukommelse og fagkunnskap.

Den fysiske påkjenningen var mer eller mindre den samme – HARDT!

Lars Erik Bakken, @fotobakken, var så snill å stikke innom for å knipse disse bildene. Tiden før og etter var altså fylt med oppgaver og utfordringer som kan ta knekken på alle og enhver, med mindre man er stålbestemt på å gjennomføre – det er man som regel når man har gjort unna noen dager på kurs. Nå må jeg ta kvelden og lade opp til siste kursdag i morgen, men la meg avslutte med å understreke… det er én ting som er enda sjukere enn selve gjennomføringen.. og det er følelsen du sitter igjen med etterpå!

Gjennomføring og mestringsfølelse er livet!!

Mvh gladkristen PT-P (og gnagsåret hennes) fra sofakroken!

Deler av kurset som omtales i dette innlegget er sponset

Ja, hvorfor skal du egentlig det? Kjennes det ut som om disse følelsene våre egentlig ikke er så mye mer enn vage, og til tider irriterende, vibber i kroppen som ikke gjør stort annet enn å forvirre oss?

Hvis du nikker på hodet nå.. så er det helt ok.

Jeg tror de fleste har kjent det slik på et eller annet tidspunkt, inkludert meg selv. Det er vanskelig å vite hvorfor og hvordan man skal bry seg om følelsene sine, spesielt når vi vet at det er flere ubehagelige følelser enn gode. Vit at akkurat det ikke er noe du innbiller deg forresten – det er et faktum at kroppen opererer med flere dårlige følelser, enn gode. Det er en del av overbeskyttelsesmekanismen vår, et ledd i prosessen med å beskytte oss mot fare. Så der du kanskje tror at du er et følelsesmessig vrak til tider, fullstendig fokusert på det negative her i livet.. you are not alone!

Her går vi igjennom teknikken «trafikklyset» på kurset i dag, som er en av teknikkene vi lærte for å lære kundene våre å kontrollere og tyde følelser.

På kurset i går er jeg ganske sikker på at det gikk det opp et lys for oss alle når vi hadde en forelesning om følelser, og hvordan vi som mentale trener kan hjelpe andre til å bli bedre på å tyde følelsene sine, og leve med de,  ikke mot de.

Jeg tror vi alle har kjent på det ubehaget som sprer seg i kroppen når det er noe som rett og slett er litt.. galt? Uten at vi vet helt hva. Det kan være en klump i magen når vi kjenner oss stresset, dårlig samvittighet når vi «spiser noe vi ikke burde», sinne mot noen vi er glade i, eller angst når vi skal eksponere oss selv foran andre. «Et hav av følelser» herjer i kroppen. Min erfaring, også tidvis med meg selv, er at vi i disse situasjonene ofte prøver å gjøre alt vi kan for å dysse ned disse følelsene. Vi gjør alt vi kan i vår makt for å kjempe imot og late som den ikke er der, fremfor å kjenne, lytte og respektere.

Dypt konsentrert gjeng fra forelesningen i dag, hehe. 

Med respektere mener jeg noe sånt som å.. erkjenne også de dårlige og litt skumle følelsene, like fullt ut som du erkjenner de positive. For når vi vet at følelser er kroppen og sinnet vårt som forteller oss noe om hva vi trenger.. er det ikke da trist å tenke på hvor mye tid og krefter vi kan finne på å bruke på å.. ikke lytte?

Målet må være å bli god på å konkretisere og lære av egne følelser. På kurset i dag lærte vi noen ekstremt nyttige teknikker som kan brukes for å gjøre nettopp dette. Målet er å lære seg å lytte til følelsene sine, og prøve å bli nok kjent med seg selv til å vite hvorfor du har den følelsen du har. Den kommer jo ikke ut av ingenting? Og jo før du blir kjent med den, får ufarliggjort den og forstått årsaken, jo raskere kan du lære av den, bli mindre skremt av den, og i beste fall gå løs på den årsaken som får deg til å føle deg dårlig i utgangspunktet.

Vi så på denne lille snutten om følelser på kurset i dag. Den enkleste, søteste filmen om nettopp.. følelser 🙂 

 

Nå skal jeg grave meg ned i sofaen med litt pensum, før jeg har planer om å være superfitforfight til i morgen! Da skal vi nemlig ha The Mental Challenge, som er en fysisk og psykisk test. Vi vet ingenting om hva som skal skje, utover at vi skulle sørge for å være kledd i sporty tøy, løpesko, være uthvilte, opplagte og innstilte på å utfordre oss selv. The Mental Challenge var en del av level 1 også, men da gjennomførte man som et team. Denne gangen står man på egne bein, noe jeg kjenner jeg gleder meg til – på tide å sjekke om dette topplokket er i form når det gjelder!

Litt nervøs er jeg jo også, en negativ følelse som jeg selvfølgelig erkjenner og respekterer 😉 Men jeg veit hvor den kommer fra, og har ingen planer om å la den begrense meg i morgen.. Cecilie og resten av RAW-gjengen.. BRING IT!

Som dere vet er deler av dette kurset sponset av RAW, nettopp for at jeg skal dele mine erfaringer med alle dere som snuser på mental utvikling. Vit at du kan lese mer om sertifiseringen, både level 1 og 2, på RAW sine nettsider. Dere kan også fyre løs her i kommentarfeltet om det er noe dere lurer på – ingen spørsmål er for dumme!

Prates i morgen, gjengen 😀

Deler av kurset i dette innlegget er sponset

Var du egentlig på utkikk etter #matmandag? Gå for enchiladas, ShapeUp-style! Det skal jeg! De er smarte, sunne, og ikke minst – de kommer med smaksgaranti!

Det er det jeg skal lære denne uka, blant annet, hehe. Ref. overskriften. 

Det er ihvertfall den følelsen jeg sitter igjen med, etter første dag på sertifisering i mental trening, level 2. For nå er første dag på kurs unnagjort, og wow, hodet mitt pumper, haha. På en god måte, vel og merke. Vi holder til på et hotell i Asker, og etter å ha gjort unna den kollektive melkeruta fra Drammen til hotellet dumpet jeg regnværvåt og lykkelig ned i forelesningsrommet klokka 08.30.

Bilde fra soverommet mitt i heimen, hvor jeg bodde når jeg tok level 1-sertifiseringen. Dette henger der enda, og det gjør meg like glad hver gang, haha. 

Jeg har jo tidligere tatt level 1-sertifisering, der vi fikk en grundig innføring i modellen vi jobber etter, ferdighetene og de ulike teknikkene. Dette har gjort meg i stand til å skrive såpass mye om mental trening, bruke det på PT-kundene mine der det har vært naturlig, og holde foredrag og workshops. Det må være noe av det jeg elsker aller mest med mental trening, og den luksusen å ha kjennskap til det som fag – det er så enormt virkningsfullt!

Ved å ha en praktisk og grundig workshop, foredrag eller noen få 1 til 1-samtaler kan man trykke på akkurat de knappene som trengs for å sette i gang ulike prosesser hos mennesker.

For som vi snakket om i dag – mental trening, slik vi lærer det, handler om å utvikle en vinnermentalitet, både hos oss selv, men også hos de vi jobber med. Det handler om å gjøre gode mennesker enda bedre, og hjelpe de til å videreutvikle og ikke minst utløse alt det potensialet vi alle har i oss.

Dette er den grunnleggende modellen vi jobber etter, og som på mange måter utgjør basisen i alt vi lærer.

Prestasjonspsykologi for friske og krative mennesker, rett og slett, som ønsker å få mest mulig ut av seg selv, og samtidig ha det best mulig på veien dit!

Jeg har lenge følt at jeg trenger «mer kjøtt på beinet» for å ta det hele med mental trening enda et steg videre. Jeg trenger mer faglig tyngde og erfaring. Level 2-kurset går mer i dybden på de ulike teknikkene og ferdighetene, og vi lærer andre verktøy vi kan bruke for å nå inn til de kundene vi jobber med. Der level 1-kurset gikk mye på å gjøre en prosess med oss selv, fokuserer vi nå i større grad på hvordan vi konkret og målrettet jobber med kunder – vi lærer mer om hvordan vi i praksis kan være gode mentaltrenere, rett og slett. Vi avslutter kurset med ganske hissig eksaminasjon i april, med både teoretisk prøve, fordypningsoppgave, foredrag og x antall fullførte timer med kunder.

Så nå gjelder det å henge med i svingene når det først står på 😉

Jeg gleder meg stort til å videreutvikle meg selv som trener, og ikke minst fylle opp bloggen med mental input! Deler av kurset er sponset av RAW, nettopp for at jeg skal dele mine erfaringer med alle dere som snuser på mental utvikling. Vit at du kan lese mer om sertifiseringen, både level 1 og 2, på RAW sine nettsider. Dere kan også fyre løs her i kommentarfeltet om det er noe dere lurer på – ingen spørsmål er for dumme!

Ha en nydelig mandagskveld – jeg skal la kroppen få mer hvile etter gårsdagens renn, men som jeg snappet i dag tidlig, jeg føler meg overraskende frisk i kroppen. Derfor gleder jeg meg til en superøkt i morgen – det blir nok noe ala. denne. 

Prates 😀