Haha – i bakhodet hvilte denne setningen min i dag, idet jeg troppet opp på God Morgen Norge rundt 08.40 i dag tidlig.

Temaet var trening i jula, og om hvorvidt litt er bedre enn ingenting. Innslaget var inspirert av dette innlegget, som jeg skrev for noen uker tilbake. Sjekk det ut, så blir du minnet på hvorfor litt faktisk er bedree enn ingenting. For ja, det er fort gjort å glemme, for undertegnede inkludert.

• Her kan du sjekke ut innslaget i sin helhet. 

Når det er sagt – mange er nok lei av å høre om dette, spesielt i forbindelse med julefeiringen. Jeg kan tenke meg at det for noen blir enda en stressfaktor som man føler man må forholde seg til, og som man på sett og vis allerede har bestemt seg for at man ikke kommer til å gjennomføre. Man forholder seg til forklaringer fremfor unnskyldninger, som i seg selv er et definisjonsspørsmål – en forklaring kan alltid ses på som en unnskyldning, og en forklaring kan alltid tolkes som en unnskyldning – kommer an på øyet som ser.  Ved hjelp av forklaringene begrunner man, nærmest motiverer seg selv, til å skippe bevegelse og trening hele jula, og sikter seg heller inn på skippertaket fom. 1. januar (eventuelt andre, tredje eller fjerde uken i januar). Det skal du selvfølgelig få lov til å gjøre, og om det er en avgjørelse med et sett begrunnelser du står godt i, så kjør på.

For det er ikke «bare» å ta seg en økt – å få inn bevegelse som en del av timeplanen, hverdag eller ferie, er en utfordring uansett, det. En utfordring jeg har stor respekt for, og som ikke alle får til – hadde det vært enkelt ville alle gjort det. Når det er sagt, så tror jeg på folk, på deg, og din evne til å få til det de vil, innenfor egne rammer. Og jeg vet, fordi jeg ser det gang på gang med både kunder og meg selv, at hvis man virkelig vil få til noe, så gjør man det.

Svett selfie etter en skitur i friskt vintervær i julen i fjor 😸

Det hører jula med å senke kravene til oss selv, både på trening og ellers. Men jeg mener samtidig at bevegelse og bruk av kroppen bør være like naturlig som å pusse tenner, og at du, som sitter og leser dette her og nå, bør være en kulturbærer, både for deg selv og de du er glad i. For det er ikke det at noen tar stor skade av å være inaktive i et par, tre uker. Men de gode vanene, den mentale robustheten og din egen mestringsfølelse, kan ta skade av det. Januar kan bli unødvendig overveldende, og du starter det nye året med smådårlig samvittighet og negativ motivasjon som gir deg lyst til å trene unødvendig mye og spise unødvendig lite. Dropp det. Nyt jula, bruk kroppen på en måte som gjør deg glad, spis det kropp og sinn vil ha, og bare.. hold det gående. Ikke gjør det vanskeligere enn det trenger å være, og ikke tenk at du skal møte samme standard som i hverdagen – senk dine egne forventninger til deg selv, og ha mål om å gjøre noe. Gå tur, lek med kidsa du har rundt deg, kjør en enkel kroppsvektsøkt, løp opp og ned en bakke, dans rundt juletreet, gudene veit..

Bare. Gjør. Noe. 

Så ja – hvis dette er å «mase om trening i jula også», så kommer jeg til å gjøre det😅 I morgen tenkte jeg å lage et innlegg med ulike treningsøkter man kan gjøre hjemme, slik at vi alle har en en utstyrskasse å møte julefeiringen med. Sjekk gjerne innom da 😊Avslutningsvis, takk til alle dere som sendte bilder fra sendingen i dag – det syns jeg er sabla hyggelig!

Ha en nydelig dag, alle sammen, og takk for at du sjekket innom her😊

I dag gjestet Malin Nesvoll God Morgen Norge, i et innslag om dette med buksestørrelser i butikkene.

Innslaget var basert på en YouTube-video hun publiserte på kanalen sin for en drøy uke siden. Den kan du sjekke ut her. Jeg digger Malin, jeg digger innslaget, jeg digger budskapet, og ikke minst digger jeg at noen tar et oppgjør med klesbutikkene og markedskreftene som i stor grad påvirker hvordan vi ser på og har det med oss selv, enten vi vil det eller ikke. Så mye som 50% av norske, unge jenter føler seg for tjukke i dagens samfunn, og ifølge denne NRK-saken vil hver tiende kvinne under 30 år forandre én eller flere deler av kroppen kosmetisk.

Og hvor sjukt irriterende er det ikke å gå på det du tror er en helt vanlig butikk, plukke med deg din vanlige størrelse i den buksa du digger, for så å finne ut at du må gå opp, typ.. tre størrelser?😲

Har hatt noen økter i prøverommet sjæl jeg – ikke alltid like moro, haha. 

På grunn av disse tingene, og en trillion andre ting, trenger vi absolutt stemmer som fronter den vanlige, fantastiske kroppen som kommer i alle farger, former og fasonger. Å akseptere seg selv er ikke bare viktig for den mentale helsa, men også som et utgangspunkt for å gjøre en eventuell endring, dersom det er ønskelig.

Allikevel føler jeg budskapet mangler noen nyanser.

Vi vet at ikke bare Norge, men hele verden, blir stadig tyngre, og siden 80-tallet har gjennomsnittsvekta i befolkningen økt i nesten alle land i verden. I underkant av 1 av 7 gutter og 1 av seks jenter i åtteårsalderen er overvektige eller har fedme, og selv om utviklingen har stabilisert seg noe kan vi fortsatt slå fast at den såkalte «normalen» for hva vi anser som en normalvektig kropp, har endret seg for de fleste av oss. Type matvarer har endret seg, porsjonene har endret seg, hverdagsaktiviteten har endret seg, og dermed har også kroppskomposisjonen vår endret seg. Mange av oss blir større og større for hver dag som går, noe som i og for seg ikke er noe problem – det er mange som går på gymmet daglig som også blir større og større for hver dag som går, men da av helt andre grunner.

Problemet er den påvirkningen dette har på helsen, livskvaliteten og nettopp – «normalen». 

Sakte, men sikkert vil folkehelsenormalen kunne utvikle seg til å bli dysfunksjonelle kropper, preget av livsstilssykdommer, vondter, mental ubalanse og uheldig kroppskomposisjon (som er et fint ord for lite muskler, mye fett). Sakte, men sikkert innbiller vi oss at dette er en utvikling som «bare skjer», et hendelsesforløp som er utenfor vår egen kontroll – slik er det ikke.

Det er selvfølgelig helsesituasjoner og sykdommer vi ikke kan gjøre noe med, men det er søren meg mange vi kan gjøre noe med også!

Overspising, manglende fysisk aktivitet, røyking, snus, overdrevent alkoholinntak og stress er sentrale årsaksfaktorer for å få livsstilssykdommer senere i liver, og da sier det seg selv at forebygging er det store nøkkelordet. Med bevegelse over tid og masse næringsrik mat, forebygger man automatisk hel haug av sykdommer og uheldige helsetilstander mange av oss lider av, eller vil komme til å lide av, i fremtiden. Eksempelvis hjerteinfarkt og angina, hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose ++.

Så ja.. at vår oppfattelse av hva som er «normalt» endrer seg, får konsekvenser som er langt større enn at vi ikke finner bukser når vi går i kjedebutikkene.

Når det er sagt opplever jeg at denne.. «godta kroppen din som den er»-mentaliteten tidvis kan gå akkurat litt for langt, da det bidrar til å pushe grensene når det kommer til hva som faktisk er bra og sunt for din egen kropp og helse, samt folkehelsa i et helhetsperspektiv. Hva som burde være normalen skal ikke jeg uttale meg om, da jeg virkelig mener at normalen vi forholder oss til bør omfavne alle farger, former og fasonger – men jeg syns samtidig vi alle burde ta en fot i bakken og spørre oss selv om vi virkelig gjør det som trengs for å holde kroppen sunn, frisk og velfungerende over tid, før vi roper altfor høyt om hvilke vrangforestillinger om normalen som finnes der ute.

Og hei – så lenge du kan krysse av på at du fyller hverdagen din med hverdagsaktivitet og trening du trives med, næringsrik mat i alle sjargonger, bra med vann, søvn og generell tilfredshet, så syns ihvertfall jeg du fortjener en stor klapp på skulderen, og en stor takk – takk for at du bidrar til å opprettholde den normalen vi alle burde forholde oss til. Syns jeg da.

Buksediskusjonen skal ikke jeg legge meg noe ytterligere oppi, da jeg hater å shoppe bukser selv, og har tatt et bevisst valg om å bekle meg i treningstights i 99,9% av hverdagen 😅

 

Hva tenker du om denne diskusjonen? Er jeg helt yrkesskada i måten jeg tenker på her?😅

Kilder (som ligger som lenker i teksten):

• Hvert tredje menneske er overvektig, forskning.no
• Utvikling av overvekt og fedme hos barn og unge, fhi.no
• Vi er kanskje ikke så overvektige likevel?, ssb.no
• Èn av ti unge vil endre på utseendet, nrk.no
• Livsstilssykdommer, nhi.no

Leserspørsmålet dere ser under fikk jeg fikk noen dager siden,og selv om jeg egentlig vegrer meg litt for å skrive altfor mye om dette med kosthold og tilskudd syns jeg allikevel det er på sin plass å dele noen erfaringer fra den siste tiden.

Jeg har forhørt meg med ernæringsrådgiver, Maren Aasen, som jeg også har rådført meg med underveis i denne prosessen. Sammen føler jeg vi klarer å svare godt og grundig på spørsmålet. Før jeg går videre advarer jeg deg mot et noe langt, men til gjengjeld svært informativt og viktig innlegg – dette har virkelig hjulpet meg fra forkjølelsesorama den siste tiden, og da er det muligens grunn til å tro at det kan hjelpe deg også.

Samtidig, husk at dette er en personlig innlegg, basert på mine egne erfaringer, livssituasjon, kropp og blodprøver. Hent gjerne inspirasjon, men dette er på ingen måte et fasitsvar for noen andre enn nettopp meg☺️ Og man kan jo heller aldri vite om det egentlig er det heller.. kanskje det bare er placebo? Hehe – I´ll take it, så lenge det funker!

Spørsmålet kommer fra Elisabeth, og dette, min kjære venn, skal du selvfølgelig få svar på!  So, here it goes..

Noen av dere fikk kanskje med dere denne vloggen, der jeg snakker om det faktum at jeg nok en gang var på vei til å bli syk, men klarte å stoppe det – mer eller mindre. 2017 har virkelig vært det store sykdomsåret for min del, men for noen måneder siden tok jeg grep, og føler virkelig kroppen er mer robust nå.

Det aller, aller viktigste jeg har gjort er dette..

• Lytte mer til kroppen, og droppe å trene de dagene jeg kjenner, og egentlig vet, at kroppen trenger hvile og restitusjon. Ikke alltid like lett å vite, men nå har jeg endret beslutningsprosessen, på den måten at jeg alltid dropper økta fremfor å gjennomføre, dersom jeg kjenner at kroppen ikke er helt på topp. Før var det motsatt.
• Spise smartere rundt treningsøktene mine, samt få i meg mer karbohydrater. Usikker på om dette har noe påvirkning på sykdomsbildet, men jeg har ihvertfall fått (enda mer) energi.
• Trene med overskudd, og fokusere på søvn. Jeg har prøvd å bli flinkere til å avslutte øktene mine før jeg er helt i kjelleren, da dette setter større krav til restitusjon enn det jeg klarer å møte i en travel hverdag. Jeg trener fortsatt ofte, men heller litt kortere økter enn før. Videre har jeg vært smånazi på å få mine 8 timer med kvalitetssøvn.
• Fortsette å spise så smart og næringsriktig som jeg bare kan, for å dekke kroppens behov. 

I innlegget under kan du lese mer om hva jeg gjorde når jeg bestemte meg for å ta et «oppgjør» med forkjølelsesåret 2017, hehe. 

• Hvordan går jeg frem for å holde meg frisk? 

Dette er altså det jeg definitivt tror har hatt mest å si for min del, og dersom du kjenner deg igjen i scenarioet jeg beskriver, og føler du har noe å hente på de fire punktene over – begynn for all del med det.

Når det er sagt, jeg gjorde et par andre ting også. Først tok jeg blodprøver for å avdekke om jeg hadde eventuelle mangler. Jeg fant ut at jeg lå innenfor de anbefalte områdene på alle punkter, men (og dette er visst et viktig men), det er visst ikke alltid at det er nok for fungere optimalt, ha et sterkt immunforsvar og føle seg tipp topp. For som Maren skrev til meg..

Marens kommentar: – Så lenge du er innenfor referanseområdet er det dette du får beskjed om etter en slik prøve, til og med når du ligger helt i nederste sjikte. Men bare små ubalanser kan skape utfordringer i kroppen. Kanskje trenger du å ligge helt i øverste sjikte, eller til og med over, for å være motstandsdyktig mot sykdom og ytre påkjenninger. Stress, trening, lite søvn, festligheter, reising, travle arbeidsdager, kaldt vær – det er bare noe av det kroppen skal bekjempe hver dag, over tid. I den forbindelse vil mange ha godt av å tenke forebyggende, blant annet ved å sørge for at alle behov er godt dekket. Dette kan gjøre at man slipper å bli syk, eventuelt forkorte sykdomstiden når man først blir smittet.

Min første tanke var at jeg måtte spise mer av de ulike matvarene som inneholdt det jeg var lav på. Etter nærmere ettertanke stusset jeg litt på dette, da jeg vet at jeg spiser både sunt og næringsrikt, og etter litt research så jeg at jeg allerede spiste en god del av de matvarene som ble anbefalt for å få i meg det jeg trengte for å møte verdiene mine med god margin. For, som Maren skrev til meg, bra mat er førstepri, men for å bygge videre på dette kan kosttilskudd vurderes.

Marens kommentar: – BRA kosthold og fordøyelse er førsteprioritet. Kosttilskudd bør tilpasses hver enkelt etter hva man har behov for, og kan være fint å bruke i perioder. Tilskuddene du har brukt den siste tiden kan utgjøre en god base for mange av oss.

Så, da er det på tide å komme til hovedpoenget, og svaret på leserspørsmålet – her er tilskuddene jeg har brukt den siste tiden, med Marens kommentar til hva og hvorfor. 

 

• Omega-3. Dette har jeg vært veldig vinglepetter med tidligere, men nå har jeg tatt to kapsler av god kvalitet over tid, de dagene jeg ikke spiser fisk. Det har jeg planer om å fortsette med, da jeg dessverre ikke spiser så altfor mye fisk.

Marens kommentar: – Omega-3 er viktig for fettsyrebalansen i kroppen, så det ikke blir for mye omega-6 i forhold til omega-3. Omega-3 reduserer betennelser i kroppen, mens omega-6 øker betennelse. En tran av god kvalitet med omega-3, i tillegg til vitamin-D og A er derfor lurt året rundt.

• Levertilskudd. Gry Hammer er dama bak ReinStyrke, som er kapsler som inneholder tørket lever fra rein. Her kan du lese mer om kapslene (ikke sponset), men de inneholder altså mye næring i sin naturlige form, fremfor å ta det i pilleform fra et eller annet konsentrat. Som de skriver på sin nettside, «det beste er å lage en god levergryte til hele familien- det enkleste er å spise lever som kosttilskudd». Trokke´jeg kommer til å lage noe levergryte til meg og Simen med det første.. hehe.

Marens kommentar: – Lever er kjempenæringsrikt, og leverkapslene fra ReinStyrke inneholder kun tørket lever fra rein fra Finnmarksvidda. Dette er rett og slett naturens multivitamin der du får næringsstoffene i sin naturlige form. Da er det lettere for kroppen å kjenne de igjen, ta de opp og nytte seg av de.

• D-vitamin. Det er en kjent sak at det blir manko på D-vitamin så fort sola forsvinner her til lands, og blodprøvene minste viste at jeg ikke akkurat lå i det øvre sjiktet fra før av.

Marens kommentar: – D-vitamin-tilskudd er kanskje det viktigste for immunforsvar og energi nå i den mørketida. Du får jo D-vitamin gjennom omega 3-tilskuddet du tar, men nå på vinteren i Norge er som regel det ikke nok. Sjekk gjerne dette hos legen 1-2 ganger i året – det skal ikke være et for høyt nivå heller. Referanseområdet er 50-150nmol/L, men jeg mener at man bør ligge mellom 100-150 for å være motstandsdyktig mot sykdom, særlig hvis du sliter med nettopp det, sykdom og lite energi på vinteren.

• Magnesium. Jeg ønsket å teste spray fremfor piller, som jeg har testet tidligere. Jeg har sprayet et par tre, fire ganger hver kveld før jeg legger meg.

Marens kommentar: – Magnesium er vel det eneste mineralet som alle kan ha godt av å ta. Det tappes lett fra kroppen ved stress (mentalt stress, fysisk stress, trening, dårlig søvn og livsstil osv), og kan også ha dårlig opptak i kroppen. De fleste har mangel på magnesium, og derfor kan et tilskudd være til god hjelp, særlig for treningsjenter! Men det finnes mange forskjellige former av magnesium, og ikke alle har så bra opptak i kroppen. Faktisk er opptaket best gjennom huden. Magnesium er også krampeløsende og beroligende, så fint å ta ved kramper, mensensmerter eller før du skal legge deg.

• C-vitamin. Dette sa ikke blodprøvene noe om, men jeg fulgte rådene i videobloggen til Maren under, og da var C-vitamin en viktig komponent. Jeg tar ikke dette hver dag, men hvis jeg kjenner meg litt sliten, og vet jeg har utsatt kroppen for mye belastning, så tar jeg det. Utover det er det smørbrødlista i Maren sin video under som gjelde hvis jeg kjenner jeg blir syk, i tillegg til mer eller mindre treningsfri og masse hvile.

Marens kommentar: – Å ha en høydose C-vitamin på lur (1000 mg) kan være smart. Stort sett klarer du å få i deg nok gjennom kostholdet, men er du en av de som har lett for å bli syk kan du kjøre på med ekstra C-vitamin i en kort periode, eller ta litt jevnt året rundt for å forebygge. Se mine «forkjølelsestriks» i denne videoen.

So there you have it! Jeg prøver meg fortsatt frem jeg altså, men ettersom jeg fikk spørsmål om nettopp dette følte jeg det var på sin plass å skrive litt om hvor jeg er i prosessen akkurat nå. Målet er å ha en sterk kropp som tåler en utfordrende hverdag, både fysisk og mentalt.

Marens kommentar: – Tilskuddene du nevner i dette innlegget kan de aller fleste ha godt av uansett, både for god energi, holde seg frisk, og ikke minst hvis man trener mye. Leverkapslene, tran og d-vitamin er en knallgod base for alle. Magnesium og vitamin C kan tas etter behov, men er også trygge å ta for alle, siden de er vannløselige (vi tisser det ut om det blir for mye). C-vitminen er spesielt gull mot sykdom nå på vinteren, og magnesium for de som trener mye.

Om du har spørsmål rundt dette innlegget, fyr løs!

Må nok en gang understreke viktigheten av å optimalisere trening og kosthold før man vurderer tilskudd, men som nevnt føler jeg altså at det var gjort i mitt tilfelle, og at det var på tide å dykke noe dypere ned i mulighetene jeg hadde. So far, so good, og så lenge jeg føler meg opplagt, frisk og sterk så er jeg superduperfornøyd. Anbefaler dere å sjekke ut Maren sin blogg her. Ikke bare er hun en del av ELLE-gjengen OG rågod på innhold om ernæring, men hun er også en rakker på YouTube-video og grunnleggeren av kombucha-drikken SURF Kombucha. Bra dame, og jeg kan ikke få takket henne nok for både rådene hun har gitt meg, men også hennes innspill i dette innlegget.

Maren, du er rå🙋 

 

I dag har hun skrevet et oppfølgingsinnlegg til mitt innlegg, så klikk på bildet om du vil sjekke det ut😊

Yes – det var det! Jeg vet jeg er kongen av lange innlegg og mye tekst, men i dag nådde jeg nye høyder, haha. Men, det er et sammensatt tema som fortjener en sammensatt tekst. Nå skal jeg fortsette og jobbe litt her, før det blir trening og PT-timer i kveld. Er jeg heldig rekker jeg en kveldstur med familiehunden – fingers crossed!

Ha en nydelig onsdag ☺️

Altså.. jeg gir meg ende over av alle de fine kommentarene på tirsdagens innlegg. Jeg elsker å skrive, og min «valgte vei» her i livet er vel mer eller mindre å hjelpe folk til å få det bedre med seg selv, med både fysiske og mentale verktøy. Når jeg klarer å kombinere disse i et blogginnlegg, og i tillegg få bekreftet at jeg har truffet en nerve hos dere som klikker dere inn her.. ja, DA blir jeg glad, ass.

Sjekk ut innlegget her.

Det var når jeg leste den siste kommentaren over her at jeg virkelig tenkte sånn.. «tenk å si dette til meg». Meg liksom, den helt ordinære drammensjenta, som på et eller annet tidspunkt bestemte seg for å..

1) bli litt sunnere og sterkere, hovedsakelig motivert av pappas ønske om å ha meg med på løpetur når jeg var fjortis.

De som følger meg husker kanskje at jeg favoriserte ostepop og Fresh Prince i Bel Air fremfor greens og fysisk leik når jeg var yngre..😅

2) gjøre enda litt mer ut av interessen for trening og kosthold, i form av en PT-utdannelse i 2009.

… og 3) ta en bachelorgrad i journalistikk, med mål om å bidra til å spre sunn, god og oppløftende informasjon om helse i alle de kanalene jeg følte at det.. tja, manglet?

Allerede når jeg var i gang med bachelorgraden tok jeg kontakt med redaksjonssjefen i ShapeUp, Nina, og hang på henne og resten av gjengen som en klegg siden. Til og med når jeg reise jorda rundt skrev jeg saker som en helt, både fordi jeg elsket det, men også fordi jeg ville gjøre alt i min makt for å sakte, men sikkert få en stødigere rolle i media. Resten er historie, og nå sitter jeg her og driver med det jeg gjør. For all del, hardt arbeid over tid, men samtidig – det er ikke noe spesielt med meg. Jeg er bare en vanlig skrott som brant og brenner for noe, og valgte å bruke kruttet mitt på å forfølge nettopp den interessen, fremfor noe annet.

Så at jeg har vært en inspirasjon til at noen har tatt en PT-utdannelse, og at de nå også bidrar til å gjøre de rundt seg sterkere.. det gjør meg glad, det. Det er moro for meg å kjenne på kroppen at det jeg gjør bidrar til å påvirke dere som sitter i andre enden av skjermen, og det fikk jeg til gangs kjenne på denne uka. Så takk for det – håper dere fortsetter å følge med i tiden fremover, og at vi sammen kan fortsette å spre det glade budskap.

Det var dagens halleluja-innlegg, haha. Noen ganger må det til. Nå stikker jeg på crossfit med mannen, før kveldsbad og grillings i kveld – later, babes (and boys?)😘

Det er spørsmålet jeg føler mange prøver å finne svaret på idet man diskuterer opp og ned, frem og tilbake og opp og ned, i jakten på å finne en enkel løsning på en evig og nyansert utfordring – kroppspress. 

Inkludert meg selv.

Sett i lys av «diskusjonen» om kroppspress mellom Funkygine og Kristin Gjelsvik får man jo noen tanker som man får lyst til å lufte.

Samtidig vegrer jeg meg for å «slutte meg til hylekoret», om dere skjønner, da det er fort gjort å lage en fjær til fem høns (eller noe i den duren) når man kaster seg inn i, og skal mene noe, i en allerede opphetet diskusjon. Når det er sagt – debatten om kroppspress ligger mitt hjerte nært, og selv om jeg ikke snakker om det særlig ofte, er det et bevisst valg, som en dem av min måte å løse det på.

Men make no mistanke – jeg tenker på det daglig.

 

Nettopp derfor tok jeg meg selv i å bli litt i overkant nærtakende når jeg så filmen til Kristin, jeg ass.. generaliseringeun hun utøver gjør rett og slett litt.. vondt? For all del, litt fordi den gir et særs beskrivende bilde av hvordan mange unge mennesker har det i dag, men også fordi hun totalt utelater å nevne alle de bra tingene som gjøres for å bekjempe utfordringen hun problematiserer.

Det skal sies – hun er sjukt rå på å sette ting på spissen! Da er det nesten umulig å ikke etterlate seg et noe unyansert bilde av en nyansert utfordring – for å si det mildt. 

• For nei, du må absolutt ikke ha fillers, rumpefyll og botox for å passe inn noe som helst sted – hva ER alle disse tingene egentlig? 
• Man kan diskutere dybden i en bloggprisutdeling som Vixen. På samme måte som man ikke kan forvente at Sophie Elise på 14 kunne vise refleksjon og dybde før noen år senere, kan man kanskje ikke forvente det fra mediadekningen av en pridutdeling som Vixen heller..? Som et svar på bloggnorge slik det har blitt oppfattet i alle år, og som Kristin beskriver det, er det faktisk medianorge selv, med Susanne Kaluza i spissen og Egmont Publishing i ryggen, som har dyrket frem Sunn Fornuft-iniativet. En herlig, fantastisk motvekt til hvordan bloggnorge tradisjonelt har blitt tolket og oppfattet, og et sett med føringer og hjelpesetninger som skal hjelpe bloggere til å behandle sin rolle med respekt. 

Les mer om Sunn Fornuft-iniativet HER. 

Jeg syns generaliseringen til Kristin er kjip, og journalisthjertet i meg brenner litt. Nei, alle mediehus har ikke utelukkende bloggkontrakter med profiler som ødelegger unge menneskers kroppsbilde. Og nei, hele medianorge er ikke utelukkende styrt av klikk og penger. Men det er en bransje som lider av nedgangstider, massive nedbemanninger og dermed desperasjon, ja. Hvordan det løses er ikke alltid optimalt, og her er det et stort forbedringspotensiale. Men mange av oss prøver, hver eneste dag, med hver eneste setning vi produserer, å løse dette på best tenkelig måte. Og da snakker jeg ikke nødvendigvis om meg selv, som har gått fra å være en tradisjonell journalist til «blogger på fulltid» (I say it with pride, hehe), i tillegg til andre ting, men også om de som fortsatt jobber som rendyrkede journalister hver eneste dag, med mål om å løse de nye medieutfordringene med de samme, gode journalistiske verdiene i bunn. 

Det er ikke noe enkel sak, men gudene skal vite at folk prøver.

Men ja – nok problematisering. Som person og profil er jeg sabla glad i løsninger – DET har jeg ihvertfall lyst til å tenke litt høyt om. Jeg er delvis enig med både Jørgis og Gjelsvik, og setter aller mest pris på at de begge gjør sin greie for å bekjempe dette beryktede kroppspresset. Vi er alle ulike, både vi som blogger og du der, som viser interesse for innholdet vi lager. Nettopp derfor er det jo sabla bra at det finnes like mange ulike tilnærminger til dette, også.

En av de viktigste grunnene til at jeg begynte å blogge var at jeg ville få andre til å føle seg bedre, inkludert meg selv. Inger in Dubai og jentene bak Spekfisene.no hadde allerede i noen år vist meg at det gikk an å være en fet (som i kul, haha), sporty person med en blogg som IKKE fokuserte på kropp og utseende. Inger minnet meg daglig på gleder og fordeler ved trening og mat som ikke omhandlet kropp og utseende, og inspirerte meg dermed til å fortsette å holde meg i form, samt legge meg i selen for å bli bedre. 

Dette til tross for at hun postet magebilder og selfies i hytt og gevær. Men det ble liksom ikke oppfattet som press i min verden, mer som.. noe man oppnår om man jobber hardt over tid, som en bivirkning av at man klarer å gjøre god helse, på sin måte, til en del av den man er. Hvorfor? Fordi hun fokuserte på hva kroppen hennes lot henne gjøre, og alle gledene det medfører, fremfor hvordan den så ut. 

Om jeg skal se det hele fra mitt perspektiv som mental trener, vet vi at det er vanskelig å få noen til å unngå å fokusere på noe, uten å gi de noe nytt å fokusere på. Det blir som den klassiske… «ikke tenkt på den rosa elefanten». Om du ber en golfer om å fokusere på å ikke slå ballen i skogen.. 

Så kan du jo selv gjette hva som skjer. 

På bakgrunn av dette velger jeg, og har alltid valgt, å belyse alle fordelene ved trening, kosthold og helse som IKKE omhandler kroppen, og hvordan den kan/burde endres. Vi er sabla heldige som har en velfungerende kropp i utgangspunktet, og vi bør dyrke den for det den faktisk er – et fantastisk verktøy som gir oss tusenvis av muligheter hver eneste dag. Med all respekt for både deg, meg, og alle de tankene vi sliter med, herunder kroppspress, selvbilde, feil og mangler.. kroppen i seg selv, helt på egenhånd, er grunn nok til å ha selvtillit, vise takknemlighet, og gjøre det vi kan for å pleie kropp og helse så godt vi bare kan.

Ikke for noen andre, men for deg selv.

• Oppsøk situasjoner som gir deg mestringsfølelse – ikke situasjoner som gir deg aksept for at utseendet ditt «stemmer».
• Jobb hardt, med kontinuitet, og ta valg du er stolt av – ikke bruk tiden din på å se etter raske løsninger som har til hensikt å gjøre deg prikk lik alle andre. 
• Vær med mennesker du er glad i, vis at du er glad i de, og dyrk de ekte, gode relasjonene for hva de er verdt. Disse relasjonene har noe unikt som digitale dupeditter og sosiale medier aldri vil kunne gi deg – et gjensidig forhold basert på hvem du virkelig er. Ikke hvem andre, eller du selv, for den saks skyld, tror du er.

For jeg skal si deg en hemmelighet.. Instagram lyver.

Legg deg i selen for å finne DIN fasit. DIN indre fasit. For like it or not – du kommer aldri til å bli prikk lik noen andre. Og takk gud for det. 

Jeg, som et resultat av mine erfaringer, det jeg tror på og det jeg har tilegnet meg av kunnskap som både personlig trener, mental trener og journalist, velger å tro at dette er den beste måten å bekjempe kroppspress på. Å bekjempe kroppspress ved å snakke høyt og lavt om dette kroppspresset blir i mine øyne litt som å.. sitte rundt et bord å skåle for å være edru, med masse rødvin i glasset. Det hjelper ikke akkurat, selv om hensikten er god.

Fokuset øker på det vi ønsker å unngå. 

• Denne artikkelen fra forskning.no, skrevet av forsker Gunn Engelsrud ved Norges Idrettshøyskole, peker ytterligere på hvordan debatten om kroppspress kan være en direkte årsak til at fokuset opprettholdes og dyrkes.  

Og for å runde av med litt mer fokus på hva vi kan gjøre for å skape progresjon, og lette på dette kroppspresset, la meg spørre deg – hvem er hovedsakelig ansvarlig for følelsene du kjenner på? Hvor er det tolkningen hovedsakelig skjer, og hvem lar denne egenopplevde tolkningen forme det du tror på, hvordan du er og hvordan du tenker…? 

Jo. Deg selv. 

Jeg sier ikke at eventuelle negative følelser du måtte ha er utelukkende din egen skyld. Jeg sier heller ikke at media og vi bloggere ikke kan bli bedre – det kan vi. Men stol på meg – det er langt mer effektivt å starte prosessen med å jobbe med ditt eget hode, fremfor å ha fokus på å rette pekefingeren mot alle andre. For hvis alle vi, Ola og Kari Nordmann, viser både media og disse «kroppspresskapende bloggerne», at vi tar ansvar for oss selv, og viser hva VI virkelig vil ha og konsumere.. 

DA begynner ting å skje, da. Media vil lytte i enda større grad. De fleste nettaviser, bloggere og andre «klikk-jagere» har nemlig ofte et hovedmål, de.. å gi deg det innholdet du ønsker å konsumere. Det du klikker på. 

Du. 

Sier som Jørgine jeg.. «er det noe dagens unge må bli bedre på, så er det å stole på seg selv og sine egne meninger. Skape sine egne sannheter, og orientere seg i den medieverdenen både du og jeg er en del av».

• Se videoen til Kristin Gjelsvik her.
• Les hele innlegget til Jørgine her.

Så hvis vi alle tar ansvar for egne valg, eget fokus, egne tolkninger og eget forhold til egen kropp… DA bekjemper vi kroppspress, da. Og etterhvert vil medianorge også gjøre det, i enda større grad. 

Og som en liten FYI; dere ser det kanskje ikke like godt som meg (som tråkker rundt i et av Norges største mediehus hver eneste dag), men de er allerede godt i gang. Jeg har trua på at vi blir bedre, jeg.

Ord for ord, klikk etter klikk?

Phu.. der fikk jeg letta skrivehjertet litt, ja. Takk til FunkyG og Gjelsvik, som bidrar til å belyse et så viktig tema, og fyre oppunder en diskusjon vi aldri må glemme. Avslutningsvis, for å svare på overskriften; jeg erklærer fordelt skyld, og har for lengst slått med til ro med at den mest effektive løsningen på mitt egenopplevde kroppspress ligger hos nettopp.. meg selv.

Så avslutningsvis da kjære leser.. hva skal du gjøre? ?