I dag spilte jeg inn Treningspodden sammen med Silje, som seg hør og bør på en torsdags formiddag. I anledning kvinnedagen hadde Silje ladet opp det feministiske snakketøyet, noe jeg setter stor pris på – hun gir meg ofte input jeg ikke selv snubler over, og i dag var inget unntak, tvert imot. Blant annet fortalte hun meg om årets hovedparoler i Oslo, i anledning 8- mars-toget. Det kan du lese mer om her, men en av de hang jeg meg litt opp i.. «det er lov å være stygg! Stopp skjønnhetstyranniet» lyder den, og fremmes av Kvinnefronten.

Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg dauer av den setningen der. Lov å være stygg? Hvem er noen på denne jord til å bruke beskrivelsen stygg på noe som helst? Spesielt ikke når vi snakker om mennesker, utseende og hva man «burde og ikke burde». At det i tillegg er et slagord som skal brukes til å slå et slag for kvinner anno 2018, det henger i mine øyne ikke på greip.

Kvinnedagen handler da virkelig ikke om at noe som helst ved jenter skal defineres som stygt? «Lov å være stygg», hva faen betyr det? Skal det liksom være synonymt med at jeg har lov til å vise frem «den ekte meg»? Spør du meg burde ikke kvinnedagen handle om utseendet, skallet vårt, i det hele tatt.

Budskapet derimot, støtter jeg meg 100% bak.

Du kan lese hele artikkelen i lenken over, men kort oppsummert syns jeg denne setningen sier det ganske så bra; reell makt og livsutfoldelse oppnås når man slutter å legge sitt egenverd i kropp og utseende, og gir litt faen i kroppen.

Copy that! Vår viktigste oppgave her i livet er ikke å se digge ut.

For min del handler det å være en moderne jente, kvinne, dame om å stå opp imot de visuelle bildene vi får trykket nedover oss hver eneste dag. Det handler om å velge å være ei jente, kvinne, dame som fokuserer på hva hun kan fremfor hvordan hun ser ut, og som velger å være en av de som velger å bygge sin verdi, stolthet og cred i form av det hun gjør, sier, kan og mener. Jeg sier ikke at det er lett, men jeg blir stadig mer bestemt på at dette er et valg vi som jenter må ta – Instagram kommer ikke til å ta det for oss. For som Kvinnefronten skriver, det er kun vi selv som kan velge om vi vil delta i den objektiverende kulturen, som bevisst og ubevisst gjør at vi vurderer oss selv ut i fra hva andre ser, fremfor hvordan vi føler oss, hva vi gjør og hva vi kan.

Det er skummelt. 

Så jeg er enig med gjengen i Kvinnefronten jeg altså, i at kvinner, og samfunnet generelt må slutte å tillegge utseendet så stor verdi som vi gjør i dag. Men å gi faen i kroppspresset og de visuelle kravene som settes i dagens overfladiske SoMe-verden handler ikke om at «det er lov å være stygg». Det handler om å ta et valg om å være seg sjæl, og basere sin egenverdi og selvfølelse på det som er på innsiden.

Så plis.. vær en dame som tør å drite litt i det som er på utsiden.

Gratulerer med dagen, jenter. Vi er så gode, men kan alltid bli bedre 💋

I dag, og egentlig på hele denne turen, har jeg fått lov til å dyrke innholdsskaperen i meg. Min hovedoppgave har vært å knipse bilder, lage video, skrive tekst og fange øyeblikk, fremfor ting jeg vanligvis gjør når jeg selv arrangerer treningsreiser. Det har vært skikkelig moro å leke seg med blant annet bildeknipsing og redigering. Samtidig skremmer det meg litt at jeg syns det er så moro, og at dette er en så stor del av hverdagen til veldig, veldig mange av oss.

Enten man knipser, skaper og forteller, eller mottar, tolker og «liker».

I dagens samfunn gjør vel egentlig vi alle begge deler.. 

For av alle disse trillion bildene som knipses, spesielt når man har en plan, en slags shoot, så er det kun noen få av de man tar med videre. Deretter starter etterarbeidet, som for noen ikke bare er noe man gjør på jobbtur i Thailand, men som er en daglig geskjeft. Etterarbeidet skal skape det perfekte bildet. Sannheten i bildet kan fort bli irrelevant, da det er følelsen bildet skal vekke, det du som mottaker skal føle, og deretter mene og «like», som er viktig. Så kanskje man kan si at det i dagens mediaverden ikke så mye er teksten som lyver til oss.. tekst er som regel tydelig, konkret og gjennomsiktig, ihvertfall slik jeg kjenner den.

Bilder er det stikk motsatte.

Basert på hva du ser, ikke hva bildet egentlig var, så er det opp til deg og din egen hjerne å lese et budskap ut i fra det redigerte bildet du blir utsatt for. Det budskapet er det personen som publiserer bildet som bestemmer over. Jeg som fotograf og avsender kan pynte, fikse, redigere og endre så mye jeg vil jeg, på en sannhet som du aldri vil kjenne til. Og det kan få deg til å ha det kjipt – uten at du vet det selv.

Jeg kan publisere et perfekt bilde fra stranda jeg, med bølgeskvulp, saltvannshår og strålende sol, uten å fortelle deg at det kom en regnskur noen minutter etterpå. Jeg kan publisere et «in-action» treningsbilde, med smilende svetteperler og beinmuskulatur i spenn, uten å fortelle deg at jeg slettet de 50 andre, der cellulittene danser ivrig rundt den hakket for korte treningsshortsen på de vinterbleika beina (som seg hør og bør – #nordmennijanuar).

Etter å ha jobbet litt med foto igjen denne uka har jeg altså blitt minnet på i hvor stor grad man kan velge hvilken historie man vil skape om seg selv, uavhengig av den faktiske, virkelige verdenen. Nettopp det ligger jo i definisjonen av fotografering, at man skal fortelle en historie. Men av og til må jeg minne meg selv på at ulike mennesker har ulike motiver, og for mange er den uredigerte og ufiltrerte ufiltrerte sannheten ganske uinteressant. Verken du eller jeg kan påvirke noen andre enn oss selv, og nettopp derfor håper jeg dette innlegget kan minne deg på å holde både bein og topplokk godt planta på jorda, spesielt de dagene du kjenner at Instagram har litt ekstra lang pinoccio-nese.

Sosiale medier er fantastisk, inspirerende, motiverende og engasjerende. Men det kan også være ødeleggende og destruktivt, om du ikke passer på å skille mellom klinten og hveten, virkelighet og fantasi. For det er nettopp det sosiale medier er – en fantasiverden. Den fantasiverdenen består av historiefortellere.

.. og de historiefortellerene er sabla gode på det de driver med – ikke glem det. 

Haha – i bakhodet hvilte denne setningen min i dag, idet jeg troppet opp på God Morgen Norge rundt 08.40 i dag tidlig.

Temaet var trening i jula, og om hvorvidt litt er bedre enn ingenting. Innslaget var inspirert av dette innlegget, som jeg skrev for noen uker tilbake. Sjekk det ut, så blir du minnet på hvorfor litt faktisk er bedree enn ingenting. For ja, det er fort gjort å glemme, for undertegnede inkludert.

• Her kan du sjekke ut innslaget i sin helhet. 

Når det er sagt – mange er nok lei av å høre om dette, spesielt i forbindelse med julefeiringen. Jeg kan tenke meg at det for noen blir enda en stressfaktor som man føler man må forholde seg til, og som man på sett og vis allerede har bestemt seg for at man ikke kommer til å gjennomføre. Man forholder seg til forklaringer fremfor unnskyldninger, som i seg selv er et definisjonsspørsmål – en forklaring kan alltid ses på som en unnskyldning, og en forklaring kan alltid tolkes som en unnskyldning – kommer an på øyet som ser.  Ved hjelp av forklaringene begrunner man, nærmest motiverer seg selv, til å skippe bevegelse og trening hele jula, og sikter seg heller inn på skippertaket fom. 1. januar (eventuelt andre, tredje eller fjerde uken i januar). Det skal du selvfølgelig få lov til å gjøre, og om det er en avgjørelse med et sett begrunnelser du står godt i, så kjør på.

For det er ikke «bare» å ta seg en økt – å få inn bevegelse som en del av timeplanen, hverdag eller ferie, er en utfordring uansett, det. En utfordring jeg har stor respekt for, og som ikke alle får til – hadde det vært enkelt ville alle gjort det. Når det er sagt, så tror jeg på folk, på deg, og din evne til å få til det de vil, innenfor egne rammer. Og jeg vet, fordi jeg ser det gang på gang med både kunder og meg selv, at hvis man virkelig vil få til noe, så gjør man det.

Svett selfie etter en skitur i friskt vintervær i julen i fjor 😸

Det hører jula med å senke kravene til oss selv, både på trening og ellers. Men jeg mener samtidig at bevegelse og bruk av kroppen bør være like naturlig som å pusse tenner, og at du, som sitter og leser dette her og nå, bør være en kulturbærer, både for deg selv og de du er glad i. For det er ikke det at noen tar stor skade av å være inaktive i et par, tre uker. Men de gode vanene, den mentale robustheten og din egen mestringsfølelse, kan ta skade av det. Januar kan bli unødvendig overveldende, og du starter det nye året med smådårlig samvittighet og negativ motivasjon som gir deg lyst til å trene unødvendig mye og spise unødvendig lite. Dropp det. Nyt jula, bruk kroppen på en måte som gjør deg glad, spis det kropp og sinn vil ha, og bare.. hold det gående. Ikke gjør det vanskeligere enn det trenger å være, og ikke tenk at du skal møte samme standard som i hverdagen – senk dine egne forventninger til deg selv, og ha mål om å gjøre noe. Gå tur, lek med kidsa du har rundt deg, kjør en enkel kroppsvektsøkt, løp opp og ned en bakke, dans rundt juletreet, gudene veit..

Bare. Gjør. Noe. 

Så ja – hvis dette er å «mase om trening i jula også», så kommer jeg til å gjøre det😅 I morgen tenkte jeg å lage et innlegg med ulike treningsøkter man kan gjøre hjemme, slik at vi alle har en en utstyrskasse å møte julefeiringen med. Sjekk gjerne innom da 😊Avslutningsvis, takk til alle dere som sendte bilder fra sendingen i dag – det syns jeg er sabla hyggelig!

Ha en nydelig dag, alle sammen, og takk for at du sjekket innom her😊

I dag gjestet Malin Nesvoll God Morgen Norge, i et innslag om dette med buksestørrelser i butikkene.

Innslaget var basert på en YouTube-video hun publiserte på kanalen sin for en drøy uke siden. Den kan du sjekke ut her. Jeg digger Malin, jeg digger innslaget, jeg digger budskapet, og ikke minst digger jeg at noen tar et oppgjør med klesbutikkene og markedskreftene som i stor grad påvirker hvordan vi ser på og har det med oss selv, enten vi vil det eller ikke. Så mye som 50% av norske, unge jenter føler seg for tjukke i dagens samfunn, og ifølge denne NRK-saken vil hver tiende kvinne under 30 år forandre én eller flere deler av kroppen kosmetisk.

Og hvor sjukt irriterende er det ikke å gå på det du tror er en helt vanlig butikk, plukke med deg din vanlige størrelse i den buksa du digger, for så å finne ut at du må gå opp, typ.. tre størrelser?😲

Har hatt noen økter i prøverommet sjæl jeg – ikke alltid like moro, haha. 

På grunn av disse tingene, og en trillion andre ting, trenger vi absolutt stemmer som fronter den vanlige, fantastiske kroppen som kommer i alle farger, former og fasonger. Å akseptere seg selv er ikke bare viktig for den mentale helsa, men også som et utgangspunkt for å gjøre en eventuell endring, dersom det er ønskelig.

Allikevel føler jeg budskapet mangler noen nyanser.

Vi vet at ikke bare Norge, men hele verden, blir stadig tyngre, og siden 80-tallet har gjennomsnittsvekta i befolkningen økt i nesten alle land i verden. I underkant av 1 av 7 gutter og 1 av seks jenter i åtteårsalderen er overvektige eller har fedme, og selv om utviklingen har stabilisert seg noe kan vi fortsatt slå fast at den såkalte «normalen» for hva vi anser som en normalvektig kropp, har endret seg for de fleste av oss. Type matvarer har endret seg, porsjonene har endret seg, hverdagsaktiviteten har endret seg, og dermed har også kroppskomposisjonen vår endret seg. Mange av oss blir større og større for hver dag som går, noe som i og for seg ikke er noe problem – det er mange som går på gymmet daglig som også blir større og større for hver dag som går, men da av helt andre grunner.

Problemet er den påvirkningen dette har på helsen, livskvaliteten og nettopp – «normalen». 

Sakte, men sikkert vil folkehelsenormalen kunne utvikle seg til å bli dysfunksjonelle kropper, preget av livsstilssykdommer, vondter, mental ubalanse og uheldig kroppskomposisjon (som er et fint ord for lite muskler, mye fett). Sakte, men sikkert innbiller vi oss at dette er en utvikling som «bare skjer», et hendelsesforløp som er utenfor vår egen kontroll – slik er det ikke.

Det er selvfølgelig helsesituasjoner og sykdommer vi ikke kan gjøre noe med, men det er søren meg mange vi kan gjøre noe med også!

Overspising, manglende fysisk aktivitet, røyking, snus, overdrevent alkoholinntak og stress er sentrale årsaksfaktorer for å få livsstilssykdommer senere i liver, og da sier det seg selv at forebygging er det store nøkkelordet. Med bevegelse over tid og masse næringsrik mat, forebygger man automatisk hel haug av sykdommer og uheldige helsetilstander mange av oss lider av, eller vil komme til å lide av, i fremtiden. Eksempelvis hjerteinfarkt og angina, hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose ++.

Så ja.. at vår oppfattelse av hva som er «normalt» endrer seg, får konsekvenser som er langt større enn at vi ikke finner bukser når vi går i kjedebutikkene.

Når det er sagt opplever jeg at denne.. «godta kroppen din som den er»-mentaliteten tidvis kan gå akkurat litt for langt, da det bidrar til å pushe grensene når det kommer til hva som faktisk er bra og sunt for din egen kropp og helse, samt folkehelsa i et helhetsperspektiv. Hva som burde være normalen skal ikke jeg uttale meg om, da jeg virkelig mener at normalen vi forholder oss til bør omfavne alle farger, former og fasonger – men jeg syns samtidig vi alle burde ta en fot i bakken og spørre oss selv om vi virkelig gjør det som trengs for å holde kroppen sunn, frisk og velfungerende over tid, før vi roper altfor høyt om hvilke vrangforestillinger om normalen som finnes der ute.

Og hei – så lenge du kan krysse av på at du fyller hverdagen din med hverdagsaktivitet og trening du trives med, næringsrik mat i alle sjargonger, bra med vann, søvn og generell tilfredshet, så syns ihvertfall jeg du fortjener en stor klapp på skulderen, og en stor takk – takk for at du bidrar til å opprettholde den normalen vi alle burde forholde oss til. Syns jeg da.

Buksediskusjonen skal ikke jeg legge meg noe ytterligere oppi, da jeg hater å shoppe bukser selv, og har tatt et bevisst valg om å bekle meg i treningstights i 99,9% av hverdagen 😅

 

Hva tenker du om denne diskusjonen? Er jeg helt yrkesskada i måten jeg tenker på her?😅

Kilder (som ligger som lenker i teksten):

• Hvert tredje menneske er overvektig, forskning.no
• Utvikling av overvekt og fedme hos barn og unge, fhi.no
• Vi er kanskje ikke så overvektige likevel?, ssb.no
• Èn av ti unge vil endre på utseendet, nrk.no
• Livsstilssykdommer, nhi.no

Leserspørsmålet dere ser under fikk jeg fikk noen dager siden,og selv om jeg egentlig vegrer meg litt for å skrive altfor mye om dette med kosthold og tilskudd syns jeg allikevel det er på sin plass å dele noen erfaringer fra den siste tiden.

Jeg har forhørt meg med ernæringsrådgiver, Maren Aasen, som jeg også har rådført meg med underveis i denne prosessen. Sammen føler jeg vi klarer å svare godt og grundig på spørsmålet. Før jeg går videre advarer jeg deg mot et noe langt, men til gjengjeld svært informativt og viktig innlegg – dette har virkelig hjulpet meg fra forkjølelsesorama den siste tiden, og da er det muligens grunn til å tro at det kan hjelpe deg også.

Samtidig, husk at dette er en personlig innlegg, basert på mine egne erfaringer, livssituasjon, kropp og blodprøver. Hent gjerne inspirasjon, men dette er på ingen måte et fasitsvar for noen andre enn nettopp meg☺️ Og man kan jo heller aldri vite om det egentlig er det heller.. kanskje det bare er placebo? Hehe – I´ll take it, så lenge det funker!

Spørsmålet kommer fra Elisabeth, og dette, min kjære venn, skal du selvfølgelig få svar på!  So, here it goes..

Noen av dere fikk kanskje med dere denne vloggen, der jeg snakker om det faktum at jeg nok en gang var på vei til å bli syk, men klarte å stoppe det – mer eller mindre. 2017 har virkelig vært det store sykdomsåret for min del, men for noen måneder siden tok jeg grep, og føler virkelig kroppen er mer robust nå.

Det aller, aller viktigste jeg har gjort er dette..

• Lytte mer til kroppen, og droppe å trene de dagene jeg kjenner, og egentlig vet, at kroppen trenger hvile og restitusjon. Ikke alltid like lett å vite, men nå har jeg endret beslutningsprosessen, på den måten at jeg alltid dropper økta fremfor å gjennomføre, dersom jeg kjenner at kroppen ikke er helt på topp. Før var det motsatt.
• Spise smartere rundt treningsøktene mine, samt få i meg mer karbohydrater. Usikker på om dette har noe påvirkning på sykdomsbildet, men jeg har ihvertfall fått (enda mer) energi.
• Trene med overskudd, og fokusere på søvn. Jeg har prøvd å bli flinkere til å avslutte øktene mine før jeg er helt i kjelleren, da dette setter større krav til restitusjon enn det jeg klarer å møte i en travel hverdag. Jeg trener fortsatt ofte, men heller litt kortere økter enn før. Videre har jeg vært smånazi på å få mine 8 timer med kvalitetssøvn.
• Fortsette å spise så smart og næringsriktig som jeg bare kan, for å dekke kroppens behov. 

I innlegget under kan du lese mer om hva jeg gjorde når jeg bestemte meg for å ta et «oppgjør» med forkjølelsesåret 2017, hehe. 

• Hvordan går jeg frem for å holde meg frisk? 

Dette er altså det jeg definitivt tror har hatt mest å si for min del, og dersom du kjenner deg igjen i scenarioet jeg beskriver, og føler du har noe å hente på de fire punktene over – begynn for all del med det.

Når det er sagt, jeg gjorde et par andre ting også. Først tok jeg blodprøver for å avdekke om jeg hadde eventuelle mangler. Jeg fant ut at jeg lå innenfor de anbefalte områdene på alle punkter, men (og dette er visst et viktig men), det er visst ikke alltid at det er nok for fungere optimalt, ha et sterkt immunforsvar og føle seg tipp topp. For som Maren skrev til meg..

Marens kommentar: – Så lenge du er innenfor referanseområdet er det dette du får beskjed om etter en slik prøve, til og med når du ligger helt i nederste sjikte. Men bare små ubalanser kan skape utfordringer i kroppen. Kanskje trenger du å ligge helt i øverste sjikte, eller til og med over, for å være motstandsdyktig mot sykdom og ytre påkjenninger. Stress, trening, lite søvn, festligheter, reising, travle arbeidsdager, kaldt vær – det er bare noe av det kroppen skal bekjempe hver dag, over tid. I den forbindelse vil mange ha godt av å tenke forebyggende, blant annet ved å sørge for at alle behov er godt dekket. Dette kan gjøre at man slipper å bli syk, eventuelt forkorte sykdomstiden når man først blir smittet.

Min første tanke var at jeg måtte spise mer av de ulike matvarene som inneholdt det jeg var lav på. Etter nærmere ettertanke stusset jeg litt på dette, da jeg vet at jeg spiser både sunt og næringsrikt, og etter litt research så jeg at jeg allerede spiste en god del av de matvarene som ble anbefalt for å få i meg det jeg trengte for å møte verdiene mine med god margin. For, som Maren skrev til meg, bra mat er førstepri, men for å bygge videre på dette kan kosttilskudd vurderes.

Marens kommentar: – BRA kosthold og fordøyelse er førsteprioritet. Kosttilskudd bør tilpasses hver enkelt etter hva man har behov for, og kan være fint å bruke i perioder. Tilskuddene du har brukt den siste tiden kan utgjøre en god base for mange av oss.

Så, da er det på tide å komme til hovedpoenget, og svaret på leserspørsmålet – her er tilskuddene jeg har brukt den siste tiden, med Marens kommentar til hva og hvorfor. 

 

• Omega-3. Dette har jeg vært veldig vinglepetter med tidligere, men nå har jeg tatt to kapsler av god kvalitet over tid, de dagene jeg ikke spiser fisk. Det har jeg planer om å fortsette med, da jeg dessverre ikke spiser så altfor mye fisk.

Marens kommentar: – Omega-3 er viktig for fettsyrebalansen i kroppen, så det ikke blir for mye omega-6 i forhold til omega-3. Omega-3 reduserer betennelser i kroppen, mens omega-6 øker betennelse. En tran av god kvalitet med omega-3, i tillegg til vitamin-D og A er derfor lurt året rundt.

• Levertilskudd. Gry Hammer er dama bak ReinStyrke, som er kapsler som inneholder tørket lever fra rein. Her kan du lese mer om kapslene (ikke sponset), men de inneholder altså mye næring i sin naturlige form, fremfor å ta det i pilleform fra et eller annet konsentrat. Som de skriver på sin nettside, «det beste er å lage en god levergryte til hele familien- det enkleste er å spise lever som kosttilskudd». Trokke´jeg kommer til å lage noe levergryte til meg og Simen med det første.. hehe.

Marens kommentar: – Lever er kjempenæringsrikt, og leverkapslene fra ReinStyrke inneholder kun tørket lever fra rein fra Finnmarksvidda. Dette er rett og slett naturens multivitamin der du får næringsstoffene i sin naturlige form. Da er det lettere for kroppen å kjenne de igjen, ta de opp og nytte seg av de.

• D-vitamin. Det er en kjent sak at det blir manko på D-vitamin så fort sola forsvinner her til lands, og blodprøvene minste viste at jeg ikke akkurat lå i det øvre sjiktet fra før av.

Marens kommentar: – D-vitamin-tilskudd er kanskje det viktigste for immunforsvar og energi nå i den mørketida. Du får jo D-vitamin gjennom omega 3-tilskuddet du tar, men nå på vinteren i Norge er som regel det ikke nok. Sjekk gjerne dette hos legen 1-2 ganger i året – det skal ikke være et for høyt nivå heller. Referanseområdet er 50-150nmol/L, men jeg mener at man bør ligge mellom 100-150 for å være motstandsdyktig mot sykdom, særlig hvis du sliter med nettopp det, sykdom og lite energi på vinteren.

• Magnesium. Jeg ønsket å teste spray fremfor piller, som jeg har testet tidligere. Jeg har sprayet et par tre, fire ganger hver kveld før jeg legger meg.

Marens kommentar: – Magnesium er vel det eneste mineralet som alle kan ha godt av å ta. Det tappes lett fra kroppen ved stress (mentalt stress, fysisk stress, trening, dårlig søvn og livsstil osv), og kan også ha dårlig opptak i kroppen. De fleste har mangel på magnesium, og derfor kan et tilskudd være til god hjelp, særlig for treningsjenter! Men det finnes mange forskjellige former av magnesium, og ikke alle har så bra opptak i kroppen. Faktisk er opptaket best gjennom huden. Magnesium er også krampeløsende og beroligende, så fint å ta ved kramper, mensensmerter eller før du skal legge deg.

• C-vitamin. Dette sa ikke blodprøvene noe om, men jeg fulgte rådene i videobloggen til Maren under, og da var C-vitamin en viktig komponent. Jeg tar ikke dette hver dag, men hvis jeg kjenner meg litt sliten, og vet jeg har utsatt kroppen for mye belastning, så tar jeg det. Utover det er det smørbrødlista i Maren sin video under som gjelde hvis jeg kjenner jeg blir syk, i tillegg til mer eller mindre treningsfri og masse hvile.

Marens kommentar: – Å ha en høydose C-vitamin på lur (1000 mg) kan være smart. Stort sett klarer du å få i deg nok gjennom kostholdet, men er du en av de som har lett for å bli syk kan du kjøre på med ekstra C-vitamin i en kort periode, eller ta litt jevnt året rundt for å forebygge. Se mine «forkjølelsestriks» i denne videoen.

So there you have it! Jeg prøver meg fortsatt frem jeg altså, men ettersom jeg fikk spørsmål om nettopp dette følte jeg det var på sin plass å skrive litt om hvor jeg er i prosessen akkurat nå. Målet er å ha en sterk kropp som tåler en utfordrende hverdag, både fysisk og mentalt.

Marens kommentar: – Tilskuddene du nevner i dette innlegget kan de aller fleste ha godt av uansett, både for god energi, holde seg frisk, og ikke minst hvis man trener mye. Leverkapslene, tran og d-vitamin er en knallgod base for alle. Magnesium og vitamin C kan tas etter behov, men er også trygge å ta for alle, siden de er vannløselige (vi tisser det ut om det blir for mye). C-vitminen er spesielt gull mot sykdom nå på vinteren, og magnesium for de som trener mye.

Om du har spørsmål rundt dette innlegget, fyr løs!

Må nok en gang understreke viktigheten av å optimalisere trening og kosthold før man vurderer tilskudd, men som nevnt føler jeg altså at det var gjort i mitt tilfelle, og at det var på tide å dykke noe dypere ned i mulighetene jeg hadde. So far, so good, og så lenge jeg føler meg opplagt, frisk og sterk så er jeg superduperfornøyd. Anbefaler dere å sjekke ut Maren sin blogg her. Ikke bare er hun en del av ELLE-gjengen OG rågod på innhold om ernæring, men hun er også en rakker på YouTube-video og grunnleggeren av kombucha-drikken SURF Kombucha. Bra dame, og jeg kan ikke få takket henne nok for både rådene hun har gitt meg, men også hennes innspill i dette innlegget.

Maren, du er rå🙋 

 

I dag har hun skrevet et oppfølgingsinnlegg til mitt innlegg, så klikk på bildet om du vil sjekke det ut😊

Yes – det var det! Jeg vet jeg er kongen av lange innlegg og mye tekst, men i dag nådde jeg nye høyder, haha. Men, det er et sammensatt tema som fortjener en sammensatt tekst. Nå skal jeg fortsette og jobbe litt her, før det blir trening og PT-timer i kveld. Er jeg heldig rekker jeg en kveldstur med familiehunden – fingers crossed!

Ha en nydelig onsdag ☺️