Okai, her kommer en aldri så liten vurdering av gårsdagens marsj, før jeg tar en helhetlig vurdering på «langrennsprosjektet 2016» litt senere i uka. Som forsåvidt ikke er over da (it never will be), men de to viktigste rennene er over – Hauer`n og i går, Holmenkollmarsjen.

Husker dere dette innlegget og filmen, om mine forberedelser til skisesongen? Hehe. 

Etter litt surring frem og tilbake møtte vi opp i Holmenkollen i god tid før start klokken 12.

Shitstøl i både hode og kropp, men klar til å gjøre en innsats, hehe. 

For jeg skal ærlig innrømme dere – kroppen var ganske kjørt, og jeg vurderte lenge om jeg ikke bare skulle droppe det hele. Rett og slett et groggy utgangspunkt. Men det ville jo vært ganske kjipt det å, i og med at Holmenkollmarsjen er en opplevelse i seg selv. Og jeg var jo så heldig å ha blitt invitert av Skiforeningen. SÅ, min fantastiske mann og skitrener nedjustertne forventningene mine, og gav meg klar beskjed om å ta det hele som en jovial restitusjonstur.

Klare på startstreken. Dette smilet er.. middels ekte, hehe. 

Så gikk startskuddet, på slaget klokken 12. Og der mannen satte avgårde kan vi vel si at denne frøkna var hakket mer.. stakkato i utføringen sin, hehe. Asså, jeg var helt død i kroppen, og hadde ikke sjangs til å gå med god teknikk og holde trykket ned i skiene, eller noe som helst annet sted, for den saks skyld.

Jeg takker RAW Trening og ukas kurs for det, hehe. 

Derfor skjønte jeg kjapt at jeg måtte jobbe deretter, og innse at dagens mål rett og slett ble å gjennomføre.

Men det viste seg at jeg underveis måtte jeg jobbe med et par andre, og noe mer uventede, demoner – årets marsj bød nemlig på et kupert terreng, med en god blanding av stigning og utforbakker. Og vet dere hva? Det var ingen som fortalte meg om den største utfordringen av dem alle – gærningene i trikot!

Jeg fikk smake på dem ganske tidlig, da jeg i en av de første nedoverbakkene ble kjørt rett ned bakfra, av en frekkas (dame i hvit lue, lillastripede overdel, fyi) som åpenbart hadde dårlig tid. Og jeg skjønner det, det hele gikk jo på tid. Men hun så seg ikke tilbake en gang, bare kjørte videre. DA skjønte jeg alvoret – her gjaldt det å se seg minst like mye bakover som forover. Den ene gærningen etter den andre kom i flyvende fart bakfra.

Og for å si det sånn.. majoriteten ploget ikke.

Derfor var jeg var strålende fornøyd når jeg kom meg i mål jeg, og var godt fornøyd med å ha kommet meg helskinnet igjennom. For min del ble Holmenkollmarsjen en kamp om å komme seg fra start til slutt, kun avbrutt av oppbacking fra mannen (som forøvrig gikk sammen med meg hele veien, selv om han kunne gått på typ, halve tiden. Finingen) og sportsdrikker, vann, saft, Cola, smultringer, kjeks, bananer og boller. Det sto nemlig ikke på serveringen denne dagen, og i mål ventet Recovery-drikker og gratis pølser. Heelt innafor slik som dagsformen min var 😉

Pallen er for alle!

Alt i alt sitter jeg igjen med inntrykk av Holmenkollmarsjen som et superjovialt renn, med masse mennesker, skiglede og oppbacking. Langs løypa sto det nemlig heia-mennesker i flust – man skal ikke undervurdere effekten av å kikke opp og få et smil og et «heia» i retur 🙂 Dagen i dag har bestått av hvile, mat, hvile, mat, kun avbrutt av en gåtur i solskinn.

Gjesteopptreden, humor og snikreklame i venstrehjørnet

Nå venter flere timer på sofaen, med hjemmelaget pizza, Mammon, Helt Perfekt, 71 grader Nord og det er ikke måte på. Det skal nytes! I morgen er det tilbake på jobben igjen, noe jeg gleder meg stort til 😀 Jeg har savnet jobben min og gjengen på kontoret 🙂

Nyt søndagskvelden deres hjerter, og husk å gi moren deres en klem og kjæresten deres masse kyss 🙂

 

 

… selv om jeg er ganske seig, hehe.

I dag var siste dag på kurs, og nå er jeg ganske utlada her jeg sitter i sofakroken. Føler jeg har sagt det sånn x antall ganger den siste tiden.

#dagensoutfit………….

Kroppen i dag har vært støl, stølere, stølest, så jeg er spent på hvordan kroppen kjennes ut i morgen, før morgendagens renn. For de av dere som ikke har fått det med dere – i morgen skal jeg gå Holmenkollenmarsjen. Dog halve distansen, altså to mil, men det er jo fortsatt småseigt spør du meg. Heldigvis har jeg med meg skitreneren min denne gangen, i motsetning til forrige søndag, hehe.

Pass opp for oss i løypa i morgen sier jeg bare!

Nei, dette skal gå så fint, og jeg gleder meg stort til å nok en gang prestere i Holmenkollen.

Som om jeg ikke fikk kjørt meg nok der i går, haha. 

Uka som har vært må jeg fortelle dere mer om senere, men ja.. jeg sitter igjen med så enormt mye at det nesten er vanskelig å beskrive det med ord. Nå begynner den virkelige reisen, ved å gjennomføre x antall timer med teknikkene vi har lært, skrive fordypningsoppgave, lese oss opp på litteratur og forberede foredrag. Vi skal nemlig møtes igjen i april, for å avholde fremføring og ta en eksamen. Summen av alt dette bestemmer om vi står eller ei.

Ronny og Cecilie. Cecilie er gründer av RAW Trening (tidl. RAW Performance), og har hatt kurs med oss hele uka. FOR en dame! 

Dette blei kort og to the point, for denne skrotten må hvile.

Takk for alle lykkeønskninger, jeg har allerede pakket de ned i skijakka og tar de med meg helt fra start til slutt. Dere er gode som gull, alle som en. Kanskje jeg møter noen av dere i løypa forresten…?

Ha en nydelig fredagskveld <3

 

Okei, DA, mine venner, er det tid for en liten update på dagens.. renn, hehe. Den blir kort, vel og merke, da jeg fortsatt er så sliten at jeg kjenner melkesyra pumpe under øyelokkene, armene kjennes ut som ihjelkokt spaghetti, og rumpa har blitt kjørt over en lastebil. Opptil flere ganger.

Oppe og nikket, bright and early i dag tidlig klokken 06.30.

Jeg gikk hardt ut på snap fra morgenen av, og hadde egentlig planer om å snappe meg igjennom hele moroa. Men så viste det seg at det ikke var dekning der vi gikk, så da utgikk snapmoroa ganske kjapt. Egentlig like greit, da jeg sikkert hadde godt av å ta meg en time out med me, myself and I.

Snille karer fra Bjørn Myhre Sport smurte skiene mine før start. Skakke`stå på utstyret!

Været i dag var ikke mye å skryte av -jeg gikk stort sett i pissregn fra start til slutt. Sorry det ekle ordet, men det er rett og slett det som beskriver det best, haha. 

Her er jeg forventningsfull og ganske happy før start, og sniker til meg en selfie mens alle andre drev med rutinert langrennsoppvarming, hehe. Etterhvert hoppet jeg riktignok litt opp og ned, sånn for å gli inn i mengden.

… og her er jeg på startstreken.

Klokka viste 09.45, og på slaget 09.50 var min gruppe i gang – cirka 60 stk gikk samtidig, så her var det kamp om sporet. Og fra dette klokkeslettet dere, så var jeg på farta i sporet i hele 3 og en halv time!

Tre og en halv time!

Jeg skal fortelle mer om selve opplevelsen, og ikke minst følelsen av å komme i mål, ved en senere anledning, men sånn kort fortalt kan jeg si at det hele var et sammensurium av oppstemthet, spenning og nervøsitet på start, full av futt den første timen, noe dalende på time nummer to, og en kamp om livet på time nummer tre.. asså, 4,2 mil på ski, det er ikke barnemat ass. Skal ærlig innrømme at jeg tenkte, når jeg gikk der.. hvorfor? Hvorfor går man så fort som mulig, frivillig, på to stålpinner, i pissregn, i nesten FIRE timer?!

Var ikke akkurat noe pysetempo jeg hadde, ihvertfall ikke for min langrennskropp. Rolige to timer og førti minutter i sone fem, haha. 

Svaret ligger i følelsen man får når man får kravlet seg over målstreken ass. For DET, er søren meg en fantastisk følelse. Det hele virker så meningsløst, men samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at sånne ting er noe av det mest meningsfylte man kan gjøre. Stay tuned for mer filosofering rundt dette, haha.

Måtte bare stikke innom og gi dere en liten update. Det kommer mer, så kan flere av dere lære av min opplevelse, og forhåpentligvis joine et skirenn selv også 😀 Nå kaller mer sofasliting og (velfortjent) sjokkis, før en ekstremt spennende uke venter i morgen. Jeg skal nemlig begi meg ut på level 2-sertifisering i mental trening, og OI, som jeg gleder meg. Spørs nok om ikke trening og matglede blir nedprioritert her på bloggen denne uken, til fordel for mental trening-input og refleksjoner som vi alle kan dra nytte av.

Det blir bra! Men nå? Kropp. I. Vater. 

Som jeg skrev i går, denne uka gjelder det å forberede meg best mulig på søndagens skirenn. Da skrev jeg om treningsuken min, og i dag er det kostholdet som står for tur. Målet mitt er altså å prestere best mulig (gitt min langrennsform og teknikk altså) innenfor de betingelsene som gjelder. Så jeg spurte skidronning Melina – hvordan spiser jeg uken før jeg skal prestere? 

Før rennet skal jeg… 

– Spis som vanlig! I løpet av uken bør du ha fokus på å refylle glykogenlagrene og gjennomprette væskebalansen etter hver treningsøkt. Dette er viktig for restitusjonsprosessen, og for at du skal bygge overskudd til renndagen. Dette er ikke uken for lavt energiinntak. Å sørge for fulle glykogenlager er ensbetydende med å innta karbohydrater.

Spise som vanlig, da blir det forhåpentligvis no´søtpoteter, kylling, grønnsaker, bønnebrownies og smiil, hehe. 

– I dagene før rennet, og spesielt dagen før dagen, må du for all del ikke prøve noe nytt i mat- eller drikkeveien. Hold deg til produkter magen din er godt kjent med så det ikke blir noe krøll. Når du i tillegg er nervøs på konkuransedagen kan kroppen oppføre seg litt annerledes, og det er ikke så lett å kontrollere, så det gjelder å skape kontroll der man kan.

Okei, check, check, check. Jeg spiser som vanlig jeg, med fokus på noe mer karbohydrater.

Rett og slett proteiner, karbs og litt fett til hvert måltid. God, gammeldags tallerkenmodell.

Underveis i det cirka fem mils langs rennet skal jeg…

– Skal du innta sportsernæring underveis i rennet må du har trent på dette på trening. Det aller beste er å trene på å innta næring på økter som er litt tøffe, da kroppen kan reagere annerledes på sportsbarer og drikke når du er sliten kontra på de rolige langturen. Og så trener du faktisk på å praktisk sett få det inn i kroppen, det er ikke bare bare det heller når man puster og jobber på.

Kanskje ta meg en liten snack når jeg står og puster og peser sånn som det heer? Muligens jeg heller i meg no sukkerlake (aka. energidrikk) underveis i løpet altså, skal visst stå endel sånne drikkestasjoner underveis i løypa. Men i utgangspunktet har jeg planer om å gjennomføre uten å innta no`ekstra greier underveis – det får bli mitt hemmelige våpen til neste år 😉 

En stor takk til Melina, som var så snill og tok seg tid til å svare meg på mine spørsmål rundt både trening og kosthold. Når jeg går i mål på søndag skal jeg gå over mållinja for oss begge, hehe.

Okai dere.. fire dager til start!

Okei, nå gjelder det snart dere!

Dette langrennsprosjektet mitt har pågått i mange måneder, og på førstkommende søndag er det på tide å virkelig sjekke formen. Da skal jeg gå mitt første turrenn, som er i underkant av fem mil. Derfor er det naturlig at jeg deler mine siste forberedelser og erfaringer med dere i dagens #treningstirsdag 🙂

Kjæresten/skitreneren min tok meg med på litt under halve rennet, og jeg døde, hehe. Å si at dette blir spennende er en underdrivelse. 

Før jul var jeg på «skispesifikk styrketrening» på Magnat Center, ledet av Melina Meyer Magulas. Siden da har jeg sparret litt med henne om det ene og det andre, og det var naturlig for meg å gjøre det samme når jeg nå skulle planlegge den siste uken før rennet. Denne artikkelen hjalp meg lang på vei, men jeg ville ha det bekreftet av noen som har gått utallige turrenn før. Da kan man trygt si at Melina er rett person 🙂

I helgen var jeg på hyttetur med en fin gjeng. Optimalt fordi jeg fikk gått litt på ski.. kanskje ikke fullt så optimalt mtp. alkoholinntaket fra fredag ettermiddag til lørdag kveld, hehe. Men søren heller a.. yolo. 

Mest sannynlig er det flere enn meg som kan lære av dette, da mye av det samme går igjen når målet er å lade opp kropp og hode til å prestere i en treningssetting, enten vi snakker om renn, crossfitkonkurranse, et løp, etc.

Melina, take it away!

– Dersom du virkelig skal hente ut superformen til et renn er må man ha trent jevnt og godt i en periode slik at man har et godt treningsgrunnlag på lage en formtopp på. Beste praksis kan vi hente fra toppidretten der man kjører et opplegg på ca 10-16 dager der man legger om treningen litt for å akkumulere overskudd til konkurransen.

Check. Jeg har trent jevnt og godt i lang tid, og selv om jeg mangler en god del timer på ski har jeg da slått ihjel noen timer i sporet. Dessverre er jeg litt sent ute, så 10-16 dager har jeg ikke. Det får bli neste gang. 

– Nå som du kun har 6-7 korte dager på deg, og normalt trener 4-7 økter i uken, ville jeg lagt opp uken din på følgende måte…

– Mandag kjører du styrketrening med fokus på maksstyrke, samt noe stabilitet. Unngå øvelser til utmattelse.

I spontanitetens navn stakk jeg på Crossfit Fønix med mannen i går, så denne økten får bli senere i uken. Gårsdagens økt må telle som onsdagsøkten.. hei, hvor det går. 

– Tirsdag kjører du en rolig langtur i sone 1, med 4-6 innlagte hurtighetsdrag. Varighet på cirka èn time og 30 minutter.

… også er jeg selvfølgelig så gåen i kroppen etter gårsdagens økt at jeg må ta meg en hviledag i dag. Så jeg kjører denne økta på fredag isteden.

– Onsdag kjører du terskelintervaller på ski. Reduser volumet på effektiv intervall-tid. Om du for eksempel har kjørt 4×8 minutter, med 1 minutt pause, den siste tiden, kan du nå kjøre 3×6 minutter, med 2 minutter pause, uten at intensiteten skal være noe høyer av den grunn.

Hakke kjørt så mange intervaller på ski enda, det har for det meste vært langturer, men jeg tenker meg en tur i løypa denne dagen, for å terpe teknikk og visualisere meg selv i sporet på søndag. Må gå i bobla mi jeg, for å gjennomføre det her med noenlunde stil, hehe. 

– Torsdag kjører du en rolig langtur + litt basis, som egenvektsøvelser, stabilitet, mage/rygg, balanse, o.l.

– Fredag er hviledag, som betyr HVILEDAG. Ikke fly byen rundt på ærend, hjelp en kompis med flyttelass eller rundvasking av leiligheten.

Hehe. Notert. Bra hun skrev det faktisk, hvis ikke kunne jeg fort gjort nettopp det. Hviledag betyr ofte å endelig få fikset alt det man ellers ikke får gjort, hehe. Noen som kjenner seg igjen? 

– Lørdag går du en kort ski- eller løpetur, med 5-6 hurtighetsdrag på ca 60-100 m for å blåse liv i kroppen og sparke litt fra deg, uten å gå tom på noen som helst måte.

Søndag er det duket for SKIRENN!

So there you have it! Jeg er forholdsvis greit i rute, og vet at jeg kommer til å løse denne uken på best mulig måte ved hjelp av min egen kunnskap, DN-artikkelen OG Melina, haha. I morgen kommer et innlegg om hvordan man burde spise før en sånn prestasjonsdag, også ved hjelp av Melina sin ekspertkunnskap. Mye mat? Lite mat? Kan man unne seg godis og liknende for å fylle på lagrene ekstra? Eller holde karbs lavt, og heller fylle på et par dager i forveien?

Sjekk innom i morgen, så blogger vi oss igjennom det også. 

Hei og hopp, dette blir moro – søndag, come at me!