… og bruke henne for alt det er verdt. På mandag skal jeg nemlig gjennom nok en fotoshoot med ShapeUp, der både cover og treningsprogrammer skal nailes. Vi har planer om å gi deg tidenes kickstart på det nye året, og vi begynner tidlig – på mandag. Når jeg ble spurt om dette kjente jeg faktisk på, tro det eller ei, noe av den samme usikkerheten som jeg kjente på første gangen. Jeg tror det bare.. skjer instinktivt?
Når jeg ser tilbake på kickstarten vi hadde i ShapeUp i januar 2015 er det godt å se at jeg fortsatt brenner for og står for akkurat de samme tingene, men samtidig ser hvordan vi i år kan levere enda bedre og smartere.
For man blir jo litt småstressa, sånn umiddelbart, av å tenke på andres forventninger, uansett hvordan «fysisk form» man er i vil jeg tro.
Jeg blir, som alle, stressa av tanken på å vise meg frem, og kjenne på «frykten» for å ikke være «bra nok», trent nok, fit nok, fettfri nok. En del av meg ville rope ut at jeg trengte et par måneder med torsk og brokkoli, powerwalks og HIIT før jeg kunne smette inn i sportstoppen, stramme kroppen, smile bredt.. men så kom jeg kjapt på andre tanker.
Jeg trener det jeg syns er gøy jeg, og som kroppen min trives med der og da, her og nå. Jeg trener for å funke bedre i hverdagen, og prestere på de områdene som er viktig for meg. Jeg vil bli sterk, jeg vil spise masse mat og jeg vil kose meg i helgene.. Leve livet, rett og slett. Det er min treningsfilosofi, livsfilosofi, det. Og som jeg trives så innmari godt med. I min verden er det det som gir en kropp man skal være stolt av! Ikke fordi den ser ut på noen som helst bestemt måte. Men fordi den er et resultat av at man har kommet til et punkt hvor man.. evner å ta de gode valgene for seg selv. Og at man har det bra. Og at man tar vare på seg selv.
Jeg er ikke en av dem som har behov for å ta selfies av valker når jeg sitter, og flashe celulitter i dårlig lys, for å vise folk at jeg er selvsikker og glad i kroppen min. Ei heller det motsatte, strategiske rumpebilder og hele den regla der – jeg kommer aldri til å bli det heller. Jeg syns det er litt som å skåle for å være edru med vin i glasset. Jeg tror ikke vi unge jenter trenger noe mer snakk om kroppen, og hva som er rett og galt. Det eneste som bestemmer hva som er rett og galt er deg selv, og hva din indre fasit sier.
Jeg kan ikke si deg hva den fasiten er – ofte ligger det mye i det å jobbe mot å være stolt over deg selv. Hva med å tenke at du hver dag skal stå opp og angripe dagen, ta valg og gjøre ting som gjør at du kunne sett deg selv i fugleperspektiv og bare.. «shit, for en bra dame». Bli stolt av deg selv, liksom. Det tipset funker nemlig begge veier – du legger deg i selen for å imponere deg selv, og stoltheten du søker, fasiten som avgjør, stammer, nettopp, fra deg selv. Du jobber for deg selv, med seg selv, uten innblanding fra andre. Da trenger du ikke søke etter de rette og gale svarene.. de ligger jo allerede hos deg.
For ikke glem det at en.. kropp er bare en kropp. Livet er så mye mer! Kroppen er et verktøy for å leve livet, den. Ikke omvendt.
Shit man, veit ikke om dette var en peptalk til meg selv eller dere, haha. Jeg kommer ihvertfall til å ha dette innlegget friskt i minnet når jeg stiller opp til shoot på mandag. Jeg er meg selv jeg, på hel og på langs.. og det er søren meg mer enn bra nok!
