Jeg går uten sminke titt og ofte. Men nei, det betyr ikke at jeg er sliten, trøtt eller lat av den grunn. 

Tanken slo meg her om dagen, da jeg ruslet forbi den siste utgaven av Det Nye. Denne månedens utgave er nemlig merket med «beautybibel», som fikk meg til å se en ekstra gang eller to over skulderen. Nå er jeg liksom på plass i et «ordentlig» jobbmiljø igjen, der folk går kledd i skjorter, finsko, skjørt og kjoler. Tidvis ser jeg til og med et par høye hæler rusle forbi, spesielt om jeg er på tur gjennom etasjen der Elle-jentene holder til. Til gjengjeld vil Elle-jentene se meg rusle forbi, gjerne i en lang, strikket genser, treningstights og UGG´s eller joggesko  (avhengig av værsituasjonen i det ganske land). Og i 9 av 10 tilfeller er jeg sminkefri.

Okei, 7 av 10 da. 

De siste dagene har jeg tenkt på nettopp det, sånn for moro skyld.. kan det at man er sminkefri bli oppfattet som at man er litt sånn.. ufresh? Eller sitter det bare i mitt eget topplokk? Sminke gir oss jo en form for kunstig «friskhet», når det i realiteten er dette som er the real deal.

Om man føler seg komfortabel uten sminke eller ei er selvfølgelig en egen greie. Men det valget tenker jeg skal ligge hos oss selv, og ikke bli styrt av hva vi tenker at andre mener. Eller hva? 

I tillegg er jo de fleste gutter og menn vant til å se oss jenter, spesielt på jobb og i andre liknende settinger, med sminke, at vi liksom har «gjort oss klare for dagen» ved å ta på oss maska. Jenter føler jeg kan tenke sånn «ey, you go girl». Mens gutta kanskje er mer sånn… «oi, har hun en tøff dag i dag eller?».

Eller?

For min egen del er det praktisk å gå uten sminke, digg for huden, og jeg har ingen store issues som gjør at jeg selv syns det er superstress. Når det er sagt har jeg den siste tiden fått ei litta undring rundt det om det å gå uten sminke som jente/kvinne kan bli oppfattet som.. latskap? Eller om den tanken bare sitter i mitt eget hode?

Det er isåfall synd. I praksis gjør vi jo bare det samme som gutta. 

Du vet, de heldiggrisene som bare kan rulle seg ut av senga på morgenkvisten, tråkke seg inn i buksa på vei ut døra, og vips, så er dagen i gang. 

Er det sånn at vi er så vant til å se oss selv og andre med sminke, at det å gå uten sminke i hverdagen blir oppfattet som rart?  

Isåfall er det rart. Og dumt. Jeg liker sminke. Men jeg liker enda bedre å gå uten sminke. Og jeg vil jo at min normal skal være akkurat det jeg selv ønsker. Derfor kommer jeg til å fortsette å gå uten sminke så ofte jeg kan jeg, akkompagnert av treningstightsen og joggeskoa, på jobb.

Ihvertfall så lenge jeg får lov av Karine. Jeg vet jo at mange av mine treningsglade lesere har dette som hverdagsuniform selv, men om man tar et skritt utenfor treningsbransjen er det faktisk ikke så vanlig å gjennomføre dagene i sportsBH, treningstights og helsesko. Tru det eller ei. 

Heldigvis er jeg omringet av verdens beste jenter i det svære huset jeg nå kaller «jobben». Så fort jeg har kåla meg gjennom alle etasjene her på Egmont-huset lander jeg i De Nye-fellesskapet. Og selv om den nyeste utgaven er merket «beautybibel», Felicia sitter og tester ut det nyeste nye fra MaxFactor, og diverse ShapeUp-magasiner flotter seg med magemuskler, perfekte hudtoner og spreke lår.. så veit jeg at mitt sminkefrie ansikt en hjertelig velkomst får. Dette er jo gjengen bak usminket, en greie som har hengt igjen siden de lanserte det i mai i fjor. Her føler jeg det er like vanlig å se hverandre uten sminke som med, uten at man gjør noe mer ut av det.

Det er nesten som om de som jobber med skjønnhet dag ut og dag inn skjønner greia, verdien, i å ha dager der med dropper alt jåleri som går utover ansiktsvask og leppomade. 

Om jeg blir oppfattet som det ene eller det andre gir jeg jo sånn stort sett beng i, men som ei litta shoutout til alle jeg møter på min vei – nei, jeg er ikke sliten, lat, trøtt eller stressa. Jeg er meg, og har en super dag.

Jeg har bare ikke på meg sminke. 

Søk opp #usminket på Insta, så skjønner du greia. 

God torsdag, hjerter . Nå skal jeg hvert øyeblik møte super-Silje fra podden – hurra!

• HER finner du den siste episoden av Treningspodden.

 

 

I dag hadde jeg hjemmekontor, i anledning et over gjennomsnittet hyggelig besøk fra fotograf Rasmus og ShapeUp-journalist Silje Bjørnstad. Silje skriver På Kjøkkenbenken-saker for ShapeUp, og denne gangen var det altså min tur til å blotte min kjøkkenbenk, og dermed noen av mine trofaste matvaner.

Jeg advarte de begge i forkant om at leiligheten min er noe tom these days, grunnet flyttingen jeg er i gang med, men jeg syns nå vi fikk til noen fine bilder likevel. Det er jo, som alltid, en fryd å jobbe med Rasmus, og det var stor stas å få hengt litt med Silje også. I mine øyne er hun et fantastisk tilskudd i ShapeUp-gjengen, med artikler som virkelig gir bladet et løft. I like! Hun blogger også forresten, om du ikke har fått det med deg. Sjekk den ut HER.

Saken kommer ikke på trykk før over jul, men jeg kan jo avsløre en av tingene vi snakket om, nemlig hva jeg alltid har i kjøleskapet. Svaret var enkelt…

Blir moro å se utgaven i butikk – følg med!

Ramus og Silje kom i elleve-draget, og på dette tidspunktet hadde jeg vel kommet meg sånn noenlunde over Trump-sjokket. Men asså… ?!!!! Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne når jeg surfet meg inn på VG.no i det jeg åpnet øynene i dag tidlig. Logisk nok har TV´en stått på i hele dag, og nå har jeg sett talene til både Trump, Clinton og Obama, som beroliget meg litt. Når det er sagt syns jeg det hele er ganske crazy, og er vel igrunn ganske enig i det Kristina Andersen skrev på sin blogg i dag – det er minst like skremmende at så mange mennesker faktisk har stemt på Trump, som at han skal tre til og bli president. Så ja, det var denne treningsbloggerens mening om den saken.

Blir vel ikke akkurat noe politisk gjesteopptreden på TV2 Nyhetskanalen, men det var godt å få sagt litt om den saken å – fordelen ved å ha en blogg, dere. 

Etter shoot og litt mer hjemmekontor stakk jeg på trening, og gjennomførte en halvgod økt. Hendene mine er revet opp etter gårsdagens økt på Crossfit Oslo (rookie-mistake, dauer av meg sjæl), så alt som involverte det å holde i noe var utelukket. Så da kan du jo se for deg at økten var noe begrenset… vel, jeg kom meg på trening, noe som gjør det om mulig enda diggere å sitte planta i sofaen as we speak.

Nå er det avslapning med serier og kveldsmat på menyen – prates i morgen, sprekiser!

 

… og bruke henne for alt det er verdt. På mandag skal jeg nemlig gjennom nok en fotoshoot med ShapeUp, der både cover og treningsprogrammer skal nailes. Vi har planer om å gi deg tidenes kickstart på det nye året, og vi begynner tidlig – på mandag. Når jeg ble spurt om dette kjente jeg faktisk på, tro det eller ei, noe av den samme usikkerheten som jeg kjente på første gangen. Jeg tror det bare.. skjer instinktivt?

Når jeg ser tilbake på kickstarten vi hadde i ShapeUp i januar 2015 er det godt å se at jeg fortsatt brenner for og står for akkurat de samme tingene, men samtidig ser hvordan vi i år kan levere enda bedre og smartere. 

For man blir jo litt småstressa, sånn umiddelbart, av å tenke på andres forventninger, uansett hvordan «fysisk form» man er i vil jeg tro.

Jeg blir, som alle, stressa av tanken på å vise meg frem, og kjenne på «frykten» for å ikke være «bra nok», trent nok, fit nok, fettfri nok. En del av meg ville rope ut at jeg trengte et par måneder med torsk og brokkoli, powerwalks og HIIT før jeg kunne smette inn i sportstoppen, stramme kroppen, smile bredt.. men så kom jeg kjapt på andre tanker.

Jeg trener det jeg syns er gøy jeg, og som kroppen min trives med der og da, her og nå. Jeg trener for å funke bedre i hverdagen, og prestere på de områdene som er viktig for meg. Jeg vil bli sterk, jeg vil spise masse mat og jeg vil kose meg i helgene.. Leve livet, rett og slett. Det er min treningsfilosofi, livsfilosofi, det. Og som jeg trives så innmari godt med. I min verden er det det som gir en kropp man skal være stolt av! Ikke fordi den ser ut på noen som helst bestemt måte. Men fordi den er et resultat av at man har kommet til et punkt hvor man.. evner å ta de gode valgene for seg selv. Og at man har det bra. Og at man tar vare på seg selv.

Jeg er ikke en av dem som har behov for å ta selfies av valker når jeg sitter, og flashe celulitter i dårlig lys, for å vise folk at jeg er selvsikker og glad i kroppen min. Ei heller det motsatte, strategiske rumpebilder og hele den regla der – jeg kommer aldri til å bli det heller. Jeg syns det er litt som å skåle for å være edru med vin i glasset. Jeg tror ikke vi unge jenter trenger noe mer snakk om kroppen, og hva som er rett og galt. Det eneste som bestemmer hva som er rett og galt er deg selv, og hva din indre fasit sier.

Jeg kan ikke si deg hva den fasiten er – ofte ligger det mye i det å jobbe mot å være stolt over deg selv. Hva med å tenke at du hver dag skal stå opp og angripe dagen, ta valg og gjøre ting som gjør at du kunne sett deg selv i fugleperspektiv og bare.. «shit, for en bra dame». Bli stolt av deg selv, liksom. Det tipset funker nemlig begge veier – du legger deg i selen for å imponere deg selv, og stoltheten du søker, fasiten som avgjør, stammer, nettopp, fra deg selv. Du jobber for deg selv, med seg selv, uten innblanding fra andre. Da trenger du ikke søke etter de rette og gale svarene.. de ligger jo allerede hos deg.

For ikke glem det at en.. kropp er bare en kropp. Livet er så mye mer! Kroppen er et verktøy for å leve livet, den. Ikke omvendt. 

Shit man, veit ikke om dette var en peptalk til meg selv eller dere, haha. Jeg kommer ihvertfall til å ha dette innlegget friskt i minnet når jeg stiller opp til shoot på mandag. Jeg er meg selv jeg, på hel og på langs.. og det er søren meg mer enn bra nok!

 

Kontorlandskapet til De Nye-gjengen er helt genialt. Her er vi omringet av hverandre 24/7, og veien er kort til idémyldring.

Og litt vin. Jeg liker særdeles godt at det til enhver tid står fremme en treliter med vinos som man kan snuse på når det trengs, for eksempel på fredags ettermiddagen. Du kan lese mer om hva vi holder på med om dagen HER, men mange kjenner jo til det allerede – jeg er en del av et prosjekt hos Egmont, der jeg og et par andre profiler, sammen med redaksjonen, skal skape et nytt rom, både fysisk og digitalt, her hvor vi sitter. Akkurat nå faktisk. Kreativiteten får flyte fritt, og i skrivende stund snakker vi om alt det kule vi kan finne på og vise frem trening, helse og sunnhet på en enda sprekere, kulere og freshere måte enn vi allerede gjør. I like! Har dere noen innspill kanskje?

Hva ønsker du deg av innhold innen trening, helse, kosthold og mental trening? 

Formen min er fortsatt så der, men jeg har trua på at mye vann og treningsfri kurerer gruffen. Så nå sitter jeg her, drikker vann og blogger om hverandre. Og jeg har tenkt litt. Fredager er alltid litt sånn fraværende dag, der man ikke nødvendigvis er så gira på å bli pepret full med treningsøvelser og sunne oppskrifter. Er jo helg, for pokkern! Så, hva passer vel bedre enn ei litta oppsumering av uken som gikk, enkelt og greit i form av tre valgfrie høydepunkter.

Ukas høydepunkt: 1. november gikk fristen ut for å få tilsendt earlybird-tilbudet på workshopen min. Jeg har fått så mange fine henvendelser, og det er tydelig at mange er motivert til å ta ansvar for sin egen kickstart på det nye året. Det gjør meg så glad! Du kan lese mer om workshopen her, og ikke nøl med å sende meg mail om du er gira på å høre mer. I tillegg var det selvfølgelig at min første episode av Treningspodden hadde premiere. Stor stas!

• Les mer om ukens episode her.

Ukens fokus: Komme meg inn i nye, gode jobbrutiner, og samtidig kjenne at.. jeg er on top of things. I slike perioder, når jeg kjenner at hverdagen krever bedre fokus enn vanlig, er jeg ganske kjapp med å fire på kravene til meg selv på andre områder, f.eks på trening. Tunge styrkeøkter for eksempel, er sykt krevende om jeg har en million ting i topplokket fra før av. Så husk gjerne det for din egen del også.. supermenneskene er de som klarer å jobbe med kvalitet og kontinuitet over tid – noe som er langt lettere å oppnå ved å porsjonere ut kreftene sine på en smart måte.

Ukas treningshøydepunkt: Rett før jeg kjente sykdommen ta seg en fest i kroppen fikk jeg unna en styrkeøkt, der jeg satte «en ny pers», helt i tråd med det programmet jeg selv har lagt opp til. Sånt gjør meg glad. Nå har jeg ikke trent på flere dager, og ja.. da er jeg flink til å huske på the feelgood-moments, hehe. Jeg jobber meg mot et konkret mål innen juletider, noe jeg har planer om å snakke mer om i mandagens episode av podden. Stay tuned!

Ukens throwback: Ettersom snøen er rett rundt hjørnet får jeg såå mange gode vibber tilbake til skisesongen. Og snart er den her igjen – hurra! Når jeg og mannen nylig hadde blitt sammen (haha, hilsen Pia14) hadde vi noen av våre første dater som kjærester (Pia14, vol2) på skitur. Han lekent, lett og galant, jeg hakket mer sigrumpa.. men jeg kom meg avsted da, og det er takket være han at skigleden min fikk seg et realt boost. Det er jeg så glad for.   

Ah, det gledes.

Men NÅ er det helg dere – håper dere får en fantastisk fredagskveld, proppfull med god energi og lave skuldre. Hører rykter om snø denne helgen også, så alt ligger tilrette for, typ… verdens koseligste helg. I like!

Skal dere noe spennende? 

God dag fra stuen! Jeg bruker noen minutter på å poppe innom bloggen og si hei, hallo. Denne fredagen endte litt uventet opp med hjemmekontor, men noen ganger er det igrunn greit det å. Bare meg som blir langt mer effektiv når jeg kan stupe inn i min helt egen jobboble allerede til morgenkaffen?

Merk, dette er postfrokost kaffekoppen, og frokostdesserten, hehe. Hovedmåltidet var gresk yoghurt med bær, nøtter og kanel, min hang up for tiden!

Jeg er jo virkelig en arbeidspotet om dagen, og får lov til å gjøre mye ulike greier. Etter at jeg forlot min jobb som fast journalist i ShapeUp har jeg fått bryne meg på en god del andre type oppdrag som journalist, noe jeg syns er supergøy! ShapeUp ligger jo mitt hjerte nærmest, og det er jo i og for seg en typisk ShapeUp-leser jeg skriver for her på bloggen også, men etterhvert som jeg stadig vekk gjør nye ting får jeg også øynene opp for nye måter å nå ut til nye segmenter på. Viktig å spre det glade budskap, på alle mulige måter, veit dere 😉

Og ukebladet Hjemmet dere, DET skal ikke undervurderes. Jeg er så heldig å få lov til å skrive for de i deres helseutgave på fast basis, der jeg i hver utgave benytter mine «journalistiske ferdigheter» og PT-hjernen (høhø) til å skrape frem litt fakta og finurligheter om det nyeste av det nye.

Saken i den siste utgaven kan dere sjekke ut i sin helhet HER.

Litt annet type stoff enn dere er vant til å få fra meg, men artig å vise frem spennet i det jeg driver med. Og litt fakta om Zika-viruset, livredning, diabetes 1 og hjemmetrening har jo aldri skadet noen, ihvertfall ikke nå som det igjen er høyaktuelt.

Pregnant people, bli i norden, hehe.

En annen sak jeg har lyst til å trekke frem er denne, en av 15 minutters-programmene jeg gjorde for ShapeUp for en tid tilbake. Jeg er så heldig å få jevnlige snaps av dere hvor dere tester disse programmene – LOVE IT! Men dette er det hakket flere enn vanlig som har gått bananas over altså, så moro!

 

 

Du får altså hele programmet HER. Try it!

Tar det som et tegn på at det ikke bare er meg som kjenner pumpen i stumpen etter de 15 minuttene der, hehe. Merk at du blir heelt bootylicious bombalicius med 15 minutter av dette i et par uker, du trenger mer stimulering og tyngre trening enn som så. MEN, dette programmet i kombinasjon med et annet, smart program, eller kanskje som finisher på en beinøkt.. Priceless!

Anyhow, gotta go! Nå har jeg pakket bagen og er klar for trening. Min faste treningspartner for tiden er faktisk mannen, og vet dere hva.. det er helt awesome! Må minne meg sjæl på å skrive et innlegg om det å 😉

Ha en nydelig fredag dere, og takk for at du stakk innom her for å hente litt treningsglede. Men nå – tacos og rødvin for the people!