Som mange av dere vet har jeg i noen år nå gått et fast skiløp her i Drammen hvert år, kjent som Hauern.
Det er drøye 4 mil langt, som kanskje ikke høres så drøyt ut for rutinerte skifolk, det er det ikke heller, men for meg, som ikke er noe råskinn på verken langrenn eller langkjøring, så er det langt. Meget langt. I år har jeg enda mindre skitrening i kroppene enn før, og ettersom dette rennet nærmer seg med stormskritt, og går av stabelen 3. februar har jeg ikke akkurat mye tid til å få det, heller.
I fjor gjennomførte jeg på hengende håret, ikke at jeg noensinne ville gitt meg underveis, men jeg var på gråten opptil flere ganger, og noen av dere husker kanskje at jeg slapp tårene fri i det jeg kom i mål? Hvis ikke kan du se det på cirka 5.06 i videoen under. Good times, dere.
Målet mitt i år var egentlig å gjennomføre det samme rennet, men da komme i mål med en bedre følelse. Jeg har ikke fått gått så mye på ski som jeg burde (les; ingenting, om du ser bort ifra en tur i romjulen), så jeg vet at om jeg stiller til start blir det minst like seigt som i fjor, om ikke seigere..
Så nå er jeg i tenkeboksen, frem og tilbake, og frem igjen, skal, skal ikke. Jeg heller nok mot at jeg gjennomfører, mest fordi dette er noe som er viktig for meg å gjøre. Bestefaren min gjorde det i x antall år, og av en eller annen grunn har jeg hengt meg opp i å gjøre det samme, for å på sett og vis hylle han, hehe (det er godgutten dere ser på 14.06 i videoen).
Nei, dere.. jeg får eventuelt bare stole helt og holdent på mine egne mentale treningsteknikker, som jeg snakker så fint om i videoen.
Problemet er bare at disse mental teknikkene gjerne bygger på fysisk trening som underbygger utfordringen man skal igjennom, og en visshet om at man er mer eller mindre godt forberedt, med evne til å gjennomføre på en god måte. Så handler den mentale robustheten om å ikke miste trua når du står ovenfor utfordringen. Denne gangen får jeg trylle frem trua fra en eller annen ryggsekk, og pakke den med meg fra start til slutt. Og prøve å tenke som jeg alltid gjør..
hva er det verste som kan skje..?
Samme greia her, jeg har det med å melde meg på skirenn et år i forveien og da tenker jeg alltid at jeg skal jo lett trene masse på ski før den tid! Men jeg skal bare gå 30 km da i slutten av februar og jeg tenker som deg: man må gjennomføre! Dette fikser du!
Enig Marianne, heia oss, haha. Vi kjører på 😁💪🏻
Tenk på det, å bruke så mye energi på en sånn avgjørelse. Det ligger i menneskets natur å tenke på avgjørelser. Bestemme seg, rettferdiggjøre avgjørelsen, ombestemme seg, argumentere for det, osv. Det høres ut som du gruer deg til løpet, og ikke er klar. Ikke bruk masse energi på det, bestem deg for å ikke gå. Du er ikke mindre glad i bestefaren din fordet. Bare tanken på at du ønsker å hedre han med det løpet forteller masse om deg.
Du sprer treningsglede og forteller leserne dine at de skal kose seg med trening. Du kan ikke styre vinterføret og været, livet endrer seg, og det er ikke alt vi får tid til, alltid. Ikke bruk energi på det. Det betyr ikke at du er i dårligere form enn i fjor, det betyr ikke at du er en dårligere treningsperson, det betyr bare at du har hatt masse andre ting som har krevd av deg, på godt og vondt (mest på godt håper jeg).
Kos deg heller med de skituren du får til i januar, istedet for å stresse med å bli klar. Kos deg med den treningen du liker. Så kan det hende at det booster motivasjonen for trening til nytt løp neste år. For om du ikke deltar i år så betyr det ikke at du kan prøve igjen neste år.
Ønsker deg et fortsatt godt treningsår!
Åå, jeg er egentlig så enig i denne kommentaren, og hyller deg for at du legger den igjen❤️ tro meg, jeg er den første som ikke ønsker at folk skal bruke unødig med energi på
Ting som egentlig ikke er så viktig, lm du skjønner? Men akkurat dette betyr litt for meg, ikke fordi jeg skal bevise noe for noen, men for å bare.. ha gjort det. Så jeg har bestemt meg for å gå, men med en avslappet innstilling til det hele 😊💕
Da ønsker jeg deg masse lykke til, du kommer til å rocke sporet😄❤
<3
Hei søte Pia ❤
Det er naturligvis bare du som kan ta avgjørelsen her, men utifra hva du har sagt i bloggen og i treningspodden om Hauern og bestefar, er jeg ganske sikker på at du vil angre om du ikke prøver. Og det forundrer meg veldig om du ikke skulle klare å gjennomføre – selv om skiformen ikke er på topp, så virker du jo råsterk, så hvis du bare senker kravene ifht tempo/tid, og tar det som en tur, kan du jo kanskje til og med KOSE deg med det?!
Jeg kjøpte boka di før jul, signert og greier, og den ligger hjemme og godgjør seg. Pga en betennelse i foten tør jeg ikke begynne å lese den – er redd jeg skal få altfor lyst til å trene!! 😐 Ser at så mange skryter av den, så håper det blir mange flere!
I oktober var jeg så heldig å få med meg en SomaMove-time med deg, og det var både en skikkelig bra time (svett og andpusten og skikkelig sliten i muskulaturen), OG en fin inspirasjon å ta med seg videre at jeg fikk møte en av mine idoler. Elsker å høre deg og Silje på treningspodden, både når dere snakker om trening og mat, men også de små avstikkerne til litt mer livet generelt som kommer innimellom.
Nå drømmer jeg om shape-up-convention, men det spørs om jeg må vente til betennelsen i foten er borte. Så håper dere i treningspodden gir en fyldig dekning i år også 🙂
Keep up the good work, og ha en fin dag 🙂
Hei Ellen,
For en hyggelig og god kommentar å få – tusen takk for gode, støttende ord! Jeg er enig, om som du kanskje har fått med deg har jeg bestemt meg for å stille. Hva er det verste som kan skje 😅 Ønsker deg god bedring med foten, og om jeg ikke ser deg på Convention i februar, så kanskje senere? Håper det😊😊
Ja, så det – kult 🙂 Bånn gass!!
Convention i februar utgår, ja, men skal følge med på nye datoer og en vakker dag blir det noe av 😊
Do it! Ta vare på deg selv 🙂