Forrige uke skrev jeg et «skamme seg»-innlegg om dette å være flink, og det er liten tvil om at det slo an. Mange kjente seg igjen i innlegget, og jeg tror det var godt for både meg og dere å få bekreftet at vi ikke er skrudde i hodet selv om vi til tider er litt ekstra fornuftige og påpasselige store deler av tiden vår. Hver enkelt må leve det livet en trives med😊
I dag fikk jeg lyst til å skrive om noe som nok er langt mer tabubelagt, og noe vi sjeldent snakker om, hverken i sosiale medier eller til hverandre – tror jeg da? 🍽
Jeg gjør ihvertfall ingen av delene, selv om det å overspise har vært en del av meg så lenge jeg kan huske. Det er vanskelig å definere akkurat hva overspising er for noe, men i mine øyne kan vi skille overspising fra «å spise litt mye noen dager» gjennom følelsen av å føle at man ikke har kontroll over det som skjer. At man spiser seg dårlig mett, uten å helt skjønne hva som skjedde, og uten at det var det man ønsket, sånn egentlig.
Før led jeg av overspising på den måten at jeg straffet meg selv med kaloriunderskudd og et ekstremt restriktivt kosthold over en periode, før kropp og hode til slutt sa stopp og jeg kastet meg over alt som het mat.
Det skjedde gjerne på fredags ettermiddag til kveld eller i helgen, når viljestyrken var brukt opp, kroppen skakkjørt og fristelsene meldte seg i tur og orden. Det var, og er, ikke noe galt i å gi etter for fristelser, men som en del av et strengt regime som man i tillegg ikke evner å opprettholde, så blir det hele problematisk. Jeg koste meg ikke med «kosen» jeg tillatte meg, og inhalerte omtrent alt jeg tok inn, fremfor å nyte og være tilstede. Jeg hadde en slags følelse av at «det er nå eller aldri» når det kom til maten jeg endelig unte meg, og både kropp og hode forsterket denne følelsen.
Det forstår jeg jo godt, ettersom overspisingen alltid ble fulgt opp med nok en ny runde med restriksjoner og kalorikutt. Det var nå eller aldri😅
Som du skjønner har jeg ikke alltid vært så trygg og selvsikker i egen kropp som det jeg er nå, og det har vært en lang reise, med mange erfaringer, som gjør at jeg føler jeg har funnet min fasit på hva som funker for meg. Når det kommer til den overnevnte overspisingen ble løsningen å få en bedre forståelse av hva kroppen min trengte for å få resultater med treningen jeg gjorde, og samtidig unngå den «oksehungeren» som meldte seg i kjølevannet av å få altfor lite næring over tid, i kombinasjon med mye trening. Jeg lærte meg hvor mye mat jeg faktisk trengte for å møte energibehovet mitt og bygge opp kroppen, og med justeringer over tid ble jeg i stadig bedre stand til å forstå at jeg måtte gi kroppen det den trengte i form av mat og hvile, for at den skulle gi meg det jeg ønsket – fremgang i form av en stadig sterkere og sunnere kropp.
Når jeg fikk i meg nok mat over tid, samt hadde en fornuftig treningsmengde som matchet hverdagen min ellers, forsvant også behovet for å overspise.
Det skjer sjeldent til aldri lenger at jeg «mister kontrollen» over matinntaket mitt og lar tanker og følelser ta over når det kommer til mat. Mest fordi jeg ikke har den fysiologiske hungeren lenger, som et resultat av at jeg får i meg nok mat, men også fordi jeg har blitt god på å unne meg både det ene og det andre. Merkelig nok blir det langt lettere å bare spise litt når man gir seg selv «lov» til å spise så mye man vil😅
Men ikke alltid. Jeg overspiser fortsatt. Med glede.
.. om det gir mening? Noen av dere fikk kanskje med dere podcasten vi gjorde med Sølve Sundrehagen, der vi snakket om dette å være overvektig som barn. Jeg var det, og merker enda at den runde jenta jeg var når jeg var mindre, fortsatt er med meg. Jeg har alltid vært, er, og velger å fortsette å være, en person som liker å spise mye mat. Jeg velger heller å balansere ut kostholdet mitt slik at jeg er litt ekstra smart i hverdagen og når det passer seg, sånn at jeg kan gi på litt ekstra i festlige begivenheter, på ekstra gode middager eller bare en lørdagskveld med kos i fokus. På den måten «møter jeg» fortsatt den runde jenta inni meg, men kontrollerer henne på en måte som gjør at jeg unngår den dårlige følelsen av å «miste kontrollen». Nå skal ikke jeg slå et slag for overspising her (eller kanskje det er det jeg gjør? Haha), men vit at det finnes langt flere veier til din kostholdsbalanse enn å måtte spise fem små måtider om dagen. For meg er det det mest naturlige i verden å spise litt ekstra når det er noe skikkelig godt på menyen, for så å velge ekstra sunt og godt de hverdagene mat er mer som bensin til kropp og hverdag, fremfor noe annet.
Det er tross alt hverdager det er flest av😊
Nå skal det nevnes at jeg storkoser meg med all maten jeg spiser, enten det er pizza, pasta, eggeomelett eller salat. Men det er ingen tvil om at det er enklest å overspise de to førstnevnte😉 Sukker, fett, krydder, sauser og smaker i skjønn forening trigger uten tvil noe i oss, som gjør det langt lettere å overspise enn om du blir servert, typ.. kylling, grønnsaker og søtpotet, med gulrot til dessert.
For å sette det på spissen😋
Så ja.. jeg tror jeg bare ville skrive innlegget for å la dere vite at dette er noe som har preget meg i alle år, mer eller mindre, og jeg har hatt mange kvelder der jeg sitter med en tom to liters isboks foran meg, uten å vite helt hvordan det skjedde. Det er ingen god følelse å kjenne at følelsene og kroppen tok overhånd. Samtidig skal du også vite at det er helt naturlig å spise «for mye» innimellom, da gjerne av de ekstra kaloririke, fettrike og karbohydratrike matvarene. Søren heller, de er jo laget for at vi skal gjøre nettopp det – overspise😅 Derfor velger jeg mat som er smart for meg alle de gangene jeg kan, men setter pris på enhver anledning til å kose meg litt ekstra. Dette er overhodet ingen fasit, og jeg har nok ikke på langt nær dekket alle årsakene til overspising med dette lille innlegget.. men kanskje det kan være en hjelper og en tankevekker for noen av dere som leser.
Jeg vil nok alltid være hun som praktiserer ekstra matglede, men med tiden har jeg lært meg å være litt stolt av det å.
Altfor mange av oss, spesielt jenter (..?), legger stolthet i å spise lite. I choose to do the opposite – ihvertfall når anledningen byr seg😉
Del gjerne erfaringer og refleksjoner i kommentarfeltet – har du noen gang slitt med overspising? Hvordan skjedde det at du eventuelt sluttet med det, og merker du evt. noe til det i dag?
Alle innspill tas imot med takk – alt som har ordet skam knyttet til seg er også gjerne noe man føler seg lettet over å snakke åpen om, og jeg tror det er litt av motivasjonen min til dagens innlegg.. du er aldri alene med det du måtte gå å tenke på å skamme deg litt over. Vi mennesker er overraskende like når det kommer til det meste, og jeg tror det ligger mye frihet og ro i å praktisere mer åpenhet.
Speaking of – nå må jeg spise lunsj, hehe. Vi blogges i morgen❤️ 🧡 💛 💚 💙 💜
Så fint innlegg, Pia 🙂 Jeg tror det er mange som sliter med overspising i støre eller mindre grad, og det er mye skam og hjelpløshet knyttet til det. Kjempebra at du tar opp et så viktig tema!
Jeg har selv slitt med overspising i mange år. Antagelig kom det av flere grunner, men én av de var at jeg følte jeg måtte begrense matinntaket mitt – basert på hvordan jeg så ut og hvordan andre flotte jenter spiste, lignende det du er inne på. Jeg kontrollerte maten i så stor grad at plutselig var det tom for krafter til kontroll på et tidspunkt, og da gikk ALT ned. Dette skapte en dårlig sirkel som du også beskriver. Likevel var det godt forbi det å «spise for mye». Selv om også en porsjon eller to ekstra når det smaker godt også kan gi ubehagelig metthet og litt dårlig samvittighet, er det en lang vei fra det til binge eating i mine øyne. Da er overspisingen ikke bare å miste kontrollen men at det også tar kontrollen over livet. Når jeg overspiste var det nærmere å spise mange-retters for en hel familie eller to på et svært kort tidsrom. I handlingsøyeblikket er man helt rippet for metthet, man føler seg helt borte som om det er et monster som overtar kroppen din, og som etterlater deg i skam, avsky og magesmerter. Jeg ble fysisk og psykisk dårlig, og episodene kunne forekomme daglig, ihvertfall ukentlig. I mange år. Dette påvirket livet mitt negativt på mange områder, og jeg følte meg både alene og deprimert. Der og da trodde jeg aldri at jeg hadde sjanse til å overvinne lidelsen, men nå er det faktisk mange år siden dette preget livet mitt! En av de tingene som jeg trengte var å akseptere meg selv og at jeg trengte masse mat, og ikke minst måtte jeg håndtere overspisingen som en dårlig vane som måtte endres på. Kunnskap om hjernen, vaner og psykologi var til kjempestor hjelp for min del! Man skal heller ikke undervurdere planlegging og gode måltidsrutiner 😉
For en utrolig god og nyttig kommentar fine du, tusen takk for at du bidrar. Dette er verdifull kunnskap for mange, og ja, det høres jo absolutt ut som at du har kjent dette godt på kroppen <3 Tusen takk for innspillene dine <33
Veldig viktig tema. Opplevde det senest i går. Hadde spist litt mindre hele dagen da jeg var opptatt, og trodde jeg greide meg til kvelden med litt mindre. Men når jeg skulle legge meg var jeg så sulten og jeg ble aldri mett, jeg startet med en brødskive, så flere rester og mista kontrollen. Jeg synes det er vanskelig å tillate meg å spise meg helt mett til hvert måltid, for jeg vet ikke helt hvor mye mat jeg egentlig trenger. Noen ganger har jeg full kontroll, men det er vanskelig å unngå å småspise uten å bli helt mett…
Jeg veeeet, og tror ikke du er alene om dette. Jeg tror det kan være smart å finnne ut hvor mye mat du trenger, kanskje få hjelp til dette til og med. På den måten blir det lettere å tillate deg mer mat av den riktige sorten <3
Og altså.. brødskiver kan man jo spise i all evig tid 😛
Takk for du deler <3
<3
Du er utrolig god på å ta opp disse temaene som er litt vanskelig å prate om, og som mange skammer seg over. Det er så viktig at noen tør å dele og å reflektere rundt også tabuene, så tusen takk til deg!
Jeg har hatt et anstrengt forhold til mat i «alle år» og har vært gjennom hele spekteret, også overspising. Fortsatt har jeg lett for å ty til mat og godteri når jeg er lei meg, men heldigvis har jeg et ganske normalt forhold til mat i dag. Det hjelper å ha rutiner, være aktiv, tro mot meg selv og å ha fokus på faste måltider, Er jeg aktiv, et det lettere med maten også, det henger liksom sammen,
Så hyggelig å høre Marianne, tusen takk for kommentar. Jeg er HELT enig – de dagene jeg ikke trener er veien såå mye kortere til godteriskåla, selv om jeg egenlitg ikke trenger det eller har lyst på – rare greier. Godt vi trener da 😉 Keep up the good work!
Takk for at du deler! Godt å høre at man ikke er alene. Jeg sliter med overspising og det har jeg gjort i veldig mange år. Straffer meg selv med hard og mye trening og «underspising» som en motreaksjon. Vanskelig å komme ut av dette, men godt å vite at man ikke er alene og at det går å komme seg ut av det! Du er et forbilde, så ærlig, morsom, sterk og modig, så flott og følge deg!
<33 .. og takk for at du deler! Du erpå ingen måte alene, og vit at du kan komme deg ut av det, hvis du virkelig vil. Begynn med å spise nok mat hele dagen igjennom. <3
Når du skriver «Jeg gjør ihvertfall ingen av delene» hva sikter du til? Forsto ikke helt 🙂
Tipper hun mener at hun ikke pleier å snakke om overspising som tema, hverken i sosiale medier eller med andre. Som det står over bildet 😉
Yes 😉
Over bilde skriver jeg; I dag fikk jeg lyst til å skrive om noe som nok er langt mer tabubelagt, og noe vi sjeldent snakker om, hverken i sosiale medier eller til hverandre – tror jeg da?
.. for så å svare med; Jeg gjør ihvertfall ingen av delene, selv om det å overspise har vært en del av meg så lenge jeg kan huske.
.. altså, jeg snakker sjeldent med noen om overspising, verken i sosiale medier, med venner eller med lesere 🙂
For et fint innlegg! Jeg kjenner meg virkelig igjen i mye av det du skriver, og særlig “det er nå eller aldri”-følelsen. Jeg levde for lørdagskvelden, og dersom jeg ikke hadde spist opp smågodtskålen innen kvelden var omme, presterte jeg å presse i meg de siste sjokoladebitene selv om jeg var fullstendig kvalm! For jeg visste at det var èn uke til jeg kunne unne meg noe kos igjen. I ukedagene tillot jeg ikke meg selv å spise mer enn èn halv porsjon frukt om dagen, og den måtte spises før klokken 14 pga sukkerinnholdet… Kontrasten er så latterlig i retrospekt.
Nå koser jeg meg litt hver dag, og nyter det! Jeg har fulgt deg nå det siste året og du skal vite at den livsfilosofien du fremmer har vært en utrolig viktig del av min vei mot et naturlig forhold til mat, kropp og trening. Nå er jeg glad i hele kroppen min, spiser balansert, og trener kun for helsegevinsten og den gode mestringsfølelsen. Så takk for inspirasjon og god hjelp, Pia!😊
Sjæææl, haha. Kjenner meg så igjen i det du skriver. Men ja, når man ser tilbake på hvordan man holdt på må man jo bare riste på hodet.. learning by doing! Tusen takk for en så god kommentar, det er fantastisk å ha med seg videre i jobben jeg gjør – håper du blir med videre 😀 <3
Haha, for hvert innlegg som kommer i form av det mer «personlige» skjønner jeg at du må være min tvillingsjel 🙋🏼♀️ Takk for at du deler!
Haha, dagens herligste kommentar – da må vi sørge for å få møttes en gang 😉
Takk! Deilig at noen kan sette ord på det! Sliter med overspising spesielt til middag fordi min egen dumhet slår inn og ikke spiser nok i løpet av en dag. Det er så fint det du skriver om balansert kosthold så du vet at når helgen kommer så kan du kose deg litt ekstra, men det er på et vis lov i hverdagen også. Det med å nyte hvert måltid er noe jeg selv kan bli flinkere på! Takk for at du deler og takk for at du er du!♡
.. og takk for at du tar deg tid til å skrive kommentar. Det du nevner over her er noe jeg tror vi alle gjør fra tid til annen, så ikke vær sint på deg selv for det – vi gjør vi godt vi kan 😀
Hei 🙂 Jeg har aldri kommentert bloggen din før, men denne gangen klarte jeg ikke å la vær. Shit for et bra innlegg! Innlegget traff meg skikkelig og det var utrolig godt å lese at andre kan ha det på samme måte. Ikke minst er det utrolig bra at du skriver om det for å kanskje hindre noe av tabuet rundt det. Du er utrolig inspirerende og jeg digger, digger, digger forholdet ditt til kosthold og trening! You go girl 😀
Så utrolig hyggelig å høre, tusen takk fine jenta – jeg er veldig glad for å høre at du fikk noe ut av det. Håper du fortsetter å følge med 🙂
Jeg sliter med overspising og straffen er overtrening og lite kalorier i etterkant. Blitt bedre med årene, men merker at jeg må være mett og nøye med hva jeg spiser gjennom dagen. Elsker å trene, helst hver dag. Synes det er vanskelig å vite hvor mye/lite mat jeg faktisk skal ha.
Det forstår jeg godt – her er det ikke noe fasitsvar, men i mitt tilfelle brukte jeg MyFitnessPal for å kartlegge hva jeg fikk i meg i løpet av en uke. Det var altfor lite, oppmot hvor mye jeg trente. På den måten ble det lettere å øke matinntaket.
Åh, kjenner meg sånn igjen, og jobber mye med å få mentalitet og et forhold til mat som du beskriver at du har funnet. Jeg kjemper meg for tiden gjennom en lang og heftig periode med depresjon og psykiske problemer, og har virkelig funnet mye motivasjon og glede i trening og en aktiv hverdag(så glad når du også slår et slag for hverdagsaktiviteter og det å GÅ seg en tur!!) og bra kosthold (der sunt og kos går hånd i hånd). Her har du vært en av de jeg digger å følge i sosiale medier for motivasjon. Tusen takk for at du er deg og deler erfaringer og refleksjoner, superinspirert av deg, og ditt gode humør smitter gjennom skjermen!! <3
Hei 😊 har aldri kommentert noen blogg før , men here goes 🤪 takk for at du deler og tar opp så viktige temaer ! Overspising er noe som har fulgt meg så lenge jeg kan huske … redd for aldri å få nok / spise, spise, spise – til jeg føler meg skikkelig elendig og havner på nok en ny diett. MEN med alderen kommer også litt visdom. Prøver å kose meg med god samvittighet , og å ha gode matvaner og noe aktivitet i hverdagen fordi jeg vet det er godt for både kroppen og toppen 😉 følger deg og podcasten , blir inspirert og glad av deg og det du tar opp ! Takk 🙏🏻😍
Åååå! Tuuuusen takk! Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver! Jeg er fortsatt i fasen hvor jeg jobber med å ligge på et energinivå som holder vekta stabil etter over et år med ganske betydelig underskudd, og det merkes! Er sulten hele tiden og noen ganger fører det til overspising! Det er utrolig godt å lese at det er andre der ute som har og har hatt det akkurat sånn som meg! Igjen, tusen takk for dette innlegget!
Der traff du spiker’n på hodet! Godt å lese dine refleksjoner🙌🏼
Tusen takk for at du deler, Pia! Selv sliter jeg med akkurat det samme, og hårene stod i nakken på meg da jeg leste om «hun lille tjukke jenta» som fremdeles var der inne. Jeg var som barn tjukk, var vel også tjukk til ett eller annet sted på videregående før jeg fant ut at jeg måtte gjøre en endring. Poenget mitt er at jeg i perioder er veldig restriktiv på hva jeg spiser og egentlig veldig flink med å få i meg god og næringsrik mat, men det er alltid det lille «suget» etter salt, søtt og fett om du skjønner. For eksempel i sommer skulle jeg på en middag hvor jeg visste det ville være god mat og dessert, på forhånd sa jeg til meg selv at det er helt greit å forsyne seg på en normal måte og det er innafor å spise dessert, men det er ikke nødvendig å forsyne seg femten ganger (for å sette det på spissen). Gjett hva som skjedde? Jeg mista HELT kontrollen og bøtta nedpå sikkert flerfoldige tusen kalorier i løpet av noen timer. Jeg er veldig flink og fornuftig, helt til fristelsene står foran meg. Til tross for dette er jeg en slank og relativt godt trent 22 år gammel jente, men av og til mister jeg bare helt hodet oppi matfatet og jeg aner ikke hvordan jeg skal stoppe. Det gjør det ikke bedre av at jeg stadig vekk får kommentarer av venninner på at de er så fascinert over hvor mye jeg spiser. Sukk.
Jeg kjenner med så utrolig godt igjen. Har aldri vært rund, da jeg alltid har hatt god forbrenning. Men allikevel så er det noe i meg som gjør at når jeg først begynner å spise kaloririk mat, er det som et bunnløst hull. Dette særlig i perioder der jeg forsøker å være sunn i hverdagene. Jeg tror faktisk ikke det handler om at jeg ikke får i meg nok mat heller, jeg tror at det blir et så stort fokus for meg, at mat blir noe av det eneste jeg tenker på. Også tror jeg også at det blir litt som du sier, at man må «benytte muligheten». Dessverre har dette ført til at jeg er redd for å spise godteri osv. på helg også, fordi jeg føler det er alt eller ingenting. Tips mot overspising/tips for selvbeherskelse mottas med takk. Orker ikke å spise meg kvalm på godis hver helg🤢
Sånne innlegg er grunnen til at du er mitt forbilde 😁❤️ Du har en unik evne til å motivere til en sunnere og sprekere hverdag, men samtidig få oss jenter til like oss selv 💕
Klem fra ei som også har en «fat-kid» iboende 🍕🌮🤪
Så hyggelig å høre Nina, dette gjør meg glad – takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Shout out til fat-kid´en i oss begge 😉 God jul 🙂