Hei, fine folk?
I dag var planen å skrive avgårde et sterkt motiverende råtass-innlegg til dere alle, om hvor deilig det er at ferien er over, at hverdagen er tilbake og at, wohooo, nå starter rutinene igjen. Men neeh – jeg er ikke helt der, ass. Som jeg nevnte for dere tidligere var det først når jeg tok ferie at jeg skjønte hvor mye jeg trengte det, og etter å ha hatt en så fin uke har jeg bare lyst på mer ferie, haha. Trivielle ting, I know, spesielt sett i lys av gårsdagens innlegg, men ja.. det er slike ting som opptar en enkel menneskehjerne da, og jeg antar jeg ikke er alene, hehe.
I tillegg er krokken (mensen – jentegjengen min har alltid kalt det krokken, av ukjent grunn, haha) rett rundt hjørnet, og jeg kjenner meg som et dovendyr. Jeg er et dovendyr. Turen i skogen i går var tung som bare det, og på trening i dag snudde jeg i døra. Jepp, jeg gikk til trening, gjorde worlds greatest stretch, og kjente at det her var ikke dagen. Så jeg gikk hjem igjen, hehe.


Jeg har jo lyst til at dette skal være en motiverende, inspirerende woho-blogg, noe jeg tør å påstå at den er. Samtidig skal den være ekte, og jeg vil ikke fremstå som om jeg aldri har dager som dette. Det har jeg. Jeg har lært meg å vite når jeg skal bruke teknikker og pushe meg på trening, som i dette innlegget, men jeg vet også når jeg skal trykke på bremsen og tillate meg selv å bare.. være.
Som i dag?
Soo – jeg gir meg selv denne dagen til å bare være meg, jobbe hjemme i sofaen, se en serie, og bare.. slappe av. Jeg vet at treningslysten er tilbake i morgen eller onsdag, og det samme er inspirasjonen til å angripe høsten (og hvis de, mot formodning, ikke er det, vet jeg hva jeg skal gjøre for å få det til å skje). Det er dager som dette som også gjør at man har motivasjon til å jobbe både 10, 12 og 15 timer enkelte dager – noen ganger har man mer driv enn andre, og da gjelder det å bruke den klokt. Dessuten er det ikke særlig synd på meg – allerede 9. august reiser jeg på en miniferie til Marbella, for å feire svigermor som blir 60 år.
Så – nå skal jeg få unna det mest nødvendige av jobb, før jeg og dovendyr-mentaliteten min skal angripe denne mandagen. Woop, woop.
Hurra for dovendyr! Noen dager er bare «sånn», og du har hvertfall prøvd! Ønsker deg en fortsatt fin dag i sofaen!
Aaah, ja, du har så rett. Tusen takk for god kommentar, godt å vite at man ikke er alene om det 😉
Dette er så bra og inspirerende, Pia – tro det eller ei! Takk for at du velger å være ekte, åpen og ærlig.
Så hyggelig å høre Andrine, tusen takk for kommentar <3 Vi har jo alle disse dagene, så da er det ingen grunn til å ikke dele de 😛
Jeg er glad for at du deler disse dagene også, ingen har bare gode dager og det er fint å kunne lese om det også i sosiale medier.
Kunne ikke vært mer enig! Men takk for at du bidrar til å minne meg på det, ikke alltid like lett å huske når man blogger i tide og utide om trening, hehe.
Du er på ditt beste når du er ekte ??? takk for at du blogger om disse dagene også!
Å, takk fine jenta, så hyggelig at du alltid følger med 🙂
+ en på kommentaren til Silje ovenfor. Elsker at du er så ekte. Det gjør hele bloggen din (og deg) mer troverdig, og rett og slett mer inspirerende og motiverende! ???♀️
Fy søren, så hyggelig Ane, tusen takk for god kommentar 🙂
Du er så inspirerende ❤️ Gleder meg til nye vlogs igjen!!
Åå, tusen takk for god kommentar jenta <3 Hyggelig at du følger med 😀
Takk for at du legger ut dette. Mye mer inspirerende når det faktisk er ekte det du viser 🙂 det gjør at du skiller deg veldig ut. Fortsett sånn 🙂
Så hyggelig å høre, tusen takk for god kommentar 🙂