Hei, fine folk😍

I ukas vlogg bestemte jeg meg for å teste å gjennomføre en dag med en 10 kilos vektvest på meg, fra morgen til kveld. Resultatet ser dere under her. Skal ærlig innrømme at jeg angret et par ganger ila. dagen der, men det var også en artig utfordring å bryne seg på. Kanskje du lar deg inspirere? Hehe 😉

I går feiret jeg bursdagen min, med hele familien på middag. Vi var en gjeng som ble igjen her hjemme, for så å dra ut, og ja.. det hele var sinnsykt hyggelig, men fy fasan, det kjennes i dag.. klein er bare fornavnet på formen min, og det er også grunnen til at denne kommer noe sent – smart som jeg er hadde jeg spart nesten all redigeringen til i dag…. hehe. Mistenker en blåmandag på ekte i morgen, meeen det var verdt det.

Håper du har hatt en strålende helg – nyt søndagen 😊

 

For første gang på så lenge jeg kan huske har jeg og mannen en rolig fredagskveld sammen hjemme – den skal nytes med spicy enchiladas, smågodt og Pepsi Max, samt tidlig kvelden – perfekt spør du meg, haha. I morgen har jeg faktisk bedt inn familien til bursdagsmiddag, så jeg tipper dagen går med til slumring i senga, god frokost, trening, handling og vasking, før gjestene kommer i 18-draget. Gleder meg til å nyte litt kvalitetstid med familien, speesielt når det er min bursdag som skal feires, haha. Neida. Joda. Neida.

God helg, fine folk 🙂

Hei fine folk,

I dag har vært en dag på farta, litt ekstra seig, da jeg bestemte meg for å teste ut å ha på meg en 10 kilos vektvest hele dagen. Resultatet får du se i vloggen på søndag, deriblant også økten jeg akkurat gjorde – en teamwod i regi av Intersport Aker Brygge, Hanna Sundquist og Lotte Oxholm.

Som regel når jeg er med på slike ting er jeg med og arrangerer, trener, etc., og får sjeldent vært med kun som deltaker. Det var jeg i dag, og det var jommen meg digg å kjenne på at ja, disse gruppetreningene og eventene vi holder stadig mer av.. de er så givende som jeg tror og sier at de er💯

Det er noe så fint over å møte opp på noe man ikke helt vet hva er, grue seg litt, for så å bevise for seg selv at man klarer å gjennomføre, og det med stil. Sjangsen er stor for at man gir det lille ekstra når man har en gjeng andre treningsgærninger rundt seg, og summa summarisk ender man opp med å ha gjennomført en knakenes god treningsøkt, litt utenom det vanlige, med masse hyggelige folk man vanligvis ikke ville ha møtt.

Akkurat det samme skjedde jo når jeg gjennomførte løpekveld med Polar, og nå kjenner jeg at jeg gleder meg stort til neste. Jeg skal mase på de og prøve å få til en før jul 😁

Nå sitter jeg på toget hjem, og kjenner jeg gleder meg maks til å servere taco til meg selv (mannen er bortreist) og ikke minst TA AV MEG VEKTVESTEEEN😅😅 Mer om det i vloggen på søndag, haha.

Håper du har hatt en fin dag💚💙💛❤️

Forrige uke skrev jeg et «skamme seg»-innlegg om dette å være flink, og det er liten tvil om at det slo an. Mange kjente seg igjen i innlegget, og jeg tror det var godt for både meg og dere å få bekreftet at vi ikke er skrudde i hodet selv om vi til tider er litt ekstra fornuftige og påpasselige store deler av tiden vår. Hver enkelt må leve det livet en trives med😊

 

• Her kan du lese innlegget «om å skamme seg over å være j**lig flink.

 

I dag fikk jeg lyst til å skrive om noe som nok er langt mer tabubelagt, og noe vi sjeldent snakker om, hverken i sosiale medier eller til hverandre – tror jeg da? 🍽

 

Jeg gjør ihvertfall ingen av delene, selv om det å overspise har vært en del av meg så lenge jeg kan huske. Det er vanskelig å definere akkurat hva overspising er for noe, men i mine øyne kan vi skille overspising fra «å spise litt mye noen dager» gjennom følelsen av å føle at man ikke har kontroll over det som skjer. At man spiser seg dårlig mett, uten å helt skjønne hva som skjedde, og uten at det var det man ønsket, sånn egentlig.

Før led jeg av overspising på den måten at jeg straffet meg selv med kaloriunderskudd og et ekstremt restriktivt kosthold over en periode, før kropp og hode til slutt sa stopp og jeg kastet meg over alt som het mat.

Det skjedde gjerne på fredags ettermiddag til kveld eller i helgen, når viljestyrken var brukt opp, kroppen skakkjørt og fristelsene meldte seg i tur og orden. Det var, og er, ikke noe galt i å gi etter for fristelser, men som en del av et strengt regime som man i tillegg ikke evner å opprettholde, så blir det hele problematisk. Jeg koste meg ikke med «kosen» jeg tillatte meg, og inhalerte omtrent alt jeg tok inn, fremfor å nyte og være tilstede. Jeg hadde en slags følelse av at «det er nå eller aldri» når det kom til maten jeg endelig unte meg, og både kropp og hode forsterket denne følelsen.

Det forstår jeg jo godt, ettersom overspisingen alltid ble fulgt opp med nok en ny runde med restriksjoner og kalorikutt. Det var nå eller aldri😅

Som du skjønner har jeg ikke alltid vært så trygg og selvsikker i egen kropp som det jeg er nå, og det har vært en lang reise, med mange erfaringer, som gjør at jeg føler jeg har funnet min fasit på hva som funker for meg. Når det kommer til den overnevnte overspisingen ble løsningen å få en bedre forståelse av hva kroppen min trengte for å få resultater med treningen jeg gjorde, og samtidig unngå den «oksehungeren» som meldte seg i kjølevannet av å få altfor lite næring over tid, i kombinasjon med mye trening. Jeg lærte meg hvor mye mat jeg faktisk trengte for å møte energibehovet mitt og bygge opp kroppen, og med justeringer over tid ble jeg i stadig bedre stand til å forstå at jeg måtte gi kroppen det den trengte i form av mat og hvile, for at den skulle gi meg det jeg ønsket – fremgang i form av en stadig sterkere og sunnere kropp.

Når jeg fikk i meg nok mat over tid, samt hadde en fornuftig treningsmengde som matchet hverdagen min ellers, forsvant også behovet for å overspise. 

Det skjer sjeldent til aldri lenger at jeg «mister kontrollen» over matinntaket mitt og lar tanker og følelser ta over når det kommer til mat. Mest fordi jeg ikke har den fysiologiske hungeren lenger, som et resultat av at jeg får i meg nok mat, men også fordi jeg har blitt god på å unne meg både det ene og det andre. Merkelig nok blir det langt lettere å bare spise litt når man gir seg selv «lov» til å spise så mye man vil😅

Men ikke alltid. Jeg overspiser fortsatt. Med glede. 

.. om det gir mening? Noen av dere fikk kanskje med dere podcasten vi gjorde med Sølve Sundrehagen, der vi snakket om dette å være overvektig som barn. Jeg var det, og merker enda at den runde jenta jeg var når jeg var mindre, fortsatt er med meg. Jeg har alltid vært, er, og velger å fortsette å være, en person som liker å spise mye mat. Jeg velger heller å balansere ut kostholdet mitt slik at jeg er litt ekstra smart i hverdagen og når det passer seg, sånn at jeg kan gi på litt ekstra i festlige begivenheter, på ekstra gode middager eller bare en lørdagskveld med kos i fokus. På den måten «møter jeg» fortsatt den runde jenta inni meg, men kontrollerer henne på en måte som gjør at jeg unngår den dårlige følelsen av å «miste kontrollen». Nå skal ikke jeg slå et slag for overspising her (eller kanskje det er det jeg gjør? Haha), men vit at det finnes langt flere veier til din kostholdsbalanse enn å måtte spise fem små måtider om dagen. For meg er det det mest naturlige i verden å spise litt ekstra når det er noe skikkelig godt på menyen, for så å velge ekstra sunt og godt de hverdagene mat er mer som bensin til kropp og hverdag, fremfor noe annet.

Det er tross alt hverdager det er flest av😊

Nå skal det nevnes at jeg storkoser meg med all maten jeg spiser, enten det er pizza, pasta, eggeomelett eller salat. Men det er ingen tvil om at det er enklest å overspise de to førstnevnte😉 Sukker, fett, krydder, sauser og smaker i skjønn forening trigger uten tvil noe i oss, som gjør det langt lettere å overspise enn om du blir servert, typ.. kylling, grønnsaker og søtpotet, med gulrot til dessert.

For å sette det på spissen😋

Så ja.. jeg tror jeg bare ville skrive innlegget for å la dere vite at dette er noe som har preget meg i alle år, mer eller mindre, og jeg har hatt mange kvelder der jeg sitter med en tom to liters isboks foran meg, uten å vite helt hvordan det skjedde. Det er ingen god følelse å kjenne at følelsene og kroppen tok overhånd. Samtidig skal du også vite at det er helt naturlig å spise «for mye» innimellom, da gjerne av de ekstra kaloririke, fettrike og karbohydratrike matvarene. Søren heller, de er jo laget for at vi skal gjøre nettopp det – overspise😅 Derfor velger jeg mat som er smart for meg alle de gangene jeg kan, men setter pris på enhver anledning til å kose meg litt ekstra. Dette er overhodet ingen fasit, og jeg har nok ikke på langt nær dekket alle årsakene til overspising med dette lille innlegget.. men kanskje det kan være en hjelper og en tankevekker for noen av dere som leser.

Jeg vil nok alltid være hun som praktiserer ekstra matglede, men med tiden har jeg lært meg å være litt stolt av det å.

 

Altfor mange av oss, spesielt jenter (..?), legger stolthet i å spise lite. I choose to do the opposite – ihvertfall når anledningen byr seg😉

Del gjerne erfaringer og refleksjoner i kommentarfeltet – har du noen gang slitt med overspising? Hvordan skjedde det at du eventuelt sluttet med det, og merker du evt. noe til det i dag?

Alle innspill tas imot med takk – alt som har ordet skam knyttet til seg er også gjerne noe man føler seg lettet over å snakke åpen om, og jeg tror det er litt av motivasjonen min til dagens innlegg.. du er aldri alene med det du måtte gå å tenke på å skamme deg litt over. Vi mennesker er overraskende like når det kommer til det meste, og jeg tror det ligger mye frihet og ro i å praktisere mer åpenhet.

Speaking of – nå må jeg spise lunsj, hehe. Vi blogges i morgen❤️ 🧡 💛 💚 💙 💜

Jeg har fulgt et treningsprogram i godt over ett år nå – i halve 2017, og frem til sommeren i 2018, fulgte jeg mine egne treningsprogrammer som kommer på trykk i boken min Bli din egen PT, og for noen uker siden kjøpte jeg Inger og Ian sitt styrkprogram, #styrketreningmedingerindubai, som mange av dere sikkert har fått med dere på Instastory (deilig med litt fri fra eget programmeringshode) 😊

Bottom line, et treningsprogram har jeg som regel alltid, med mål om å gjøre meg sterkere. 

Jeg møter mange som sliter med å følge et treningsprogram, og tenkte at jeg i den anledning kunne bruke dagens #treningstirsdag på å komme med noen tips til hvordan man gjør dette på best mulig måte. Det finnes et flust av gode treningsprogrammer der ute, så kunsten er å evne å tilpasse de til seg og sitt, slik at man holder på lang sikt.

• Start med lette vekter  

Ettersom man ønsker en progresjon på hver treningsøkt gjør du også lurt i å ikke starte med for tunge vekter. Det er helt ok å kjenne at du har et par repetisjoner til overs i uke 1, og ha fokus på teknikk og at du får kontakt med de rette musklene. Misforstå meg rett, det skal fortsatt være tungt, men samtidig overkommelig +.

• Gå for progresjon på hver økt 

For jepp, på hver eneste økt skal du legge deg i selen for å være litt bedre enn sist uke. Det vanlige er å prøve å øke i enten vekt (du klarer samme antall reps med høyere vekt) eller repetisjoner (du klarer flere reps med samme vekt), men ha også hvilepauser og tempo på utførelsen din i bakhodet. Det er ikke alltid man klarer å legge på mer vekter eller gjøre flere reps, men også kortere hvilepauser mellom settene, eller hvor mye kraft du utfører øvelsen med, sier også noe om fremgangen din.

• Ha en treningsdagbok 

For å kunne fremgangen din er du nødt til å ha en eller annen måte å logge øktene dine på. Jeg har testet ut en flust av ulike apper når det kommer til dette, men faller alltid tilbake på å bruke notater på Iphone, hehe. Der skriver jeg enkelt og greit inn programmet, og fyller deretter inn dager og uker etterhvert som tiden går. Noen ganger kan jeg stresse litt over å skulle «slå» forrige ukes rekord, men jeg skrifter fort fokus over på at det er nettopp det fokuset som hjelper meg til å trene smartest mulig. Hensikten med trening er at kroppen skal styrkes, og om jeg på økt etter økt ikke klarer å løfte mer, så er det mest sannsynlig noe jeg kan gjøre bedre. Om jeg på en økt eller to ikke klarer å løfte mer eller flere reps, det er ikke så farlig, og har som regel en ok forklaring. Om det skjer over både én, to og tre uker derimot, så kan det lønne seg å dobbeltsjekke selve programmet, men også totalbelastningen i livet ditt, som igjen påvirker restitusjon; kosthold, søvn, hvile, stressnivå, følelsesmessig stress, etc.

Screenshot fra den nåværende treningsloggen min – merk deg at finurlige kommentarer og artige funfacts er en del av den, haha. 

• Vær åpen for å justere underveis

Et treningsprogram er gjerne et supert forslag til hvordan de kommende treningsukene skal se ut, men aldri et fasitsvar. Livet skjer, og noen ganger må du justere for å klare å gjennomføre over tid. For min del har jeg som regel øvelser jeg og kroppen min trives med, så de justerer jeg sjeldent, men jeg kan endre rekkefølgen på både øvelsene og øktene, kanskje jeg fordeler en økt over to dager hvis jeg har knapt med tid, eller kanskje må jeg fordele én treningsuke utover to uker, også pga. tidsmangel. Så lenge jeg får gjort den jobben jeg skal over en viss periode, så er det det viktigste.

• Husk på totalbildet

Det er viktig å huske på hvorfor du gjør det du gjør, og ikke henge deg opp i smådetaljer. Når man følger et treningsprogram er det spesielt to ting som er viktig; kontinuitet og progresjon. Så lenge du klarer å holde på med noe over tid, samt bli stadig bedre i det, så gjør du noe smart når det kommer til trening. Ikke heng deg opp i småtteridetaljer utover dette, som at du har hatt én dårlig treningsøkt, eller at du ikke rakk en øvelse eller to. Det er totalbildet som er viktig, og den innsatsen du får lagt ned over tid.

• Ta hensyn til dagsformen

Jeg tror mange er redde for å «binde seg» til et treningsprogram, av frykt for å måtte tvinge seg på trening de dagene det virkelig ikke frister. På sett og vis er jo dette noe av fordelen spør du meg, at et treningsprogram hjelper deg til å se meningen med treningen (hoho, det rimte), også på de tyngre dagene. Det gjør det lettere å komme seg på trening og få jobben gjort. Når det er sagt, om du kjenner at du ikke har dagen og at en økt vil virke mot sin hensikt, så er det ikke verre enn å utsette treningsøkten. Ingenting er skrevet i stein selv om du følger et treningsprogram, og de er alle laget med forbehold om at du har tid, lyst og ork til å gjennomføre. Ha totalbildet i bakhodet, og husk at det du ikke fikk gjort i dag, det kan du helt fint gjøre i morgen – bare pass på at det ikke blir for mye av denne tankegangen.

Og blir det det, så kan man spørre seg selv om programmet egentlig er riktig for deg i utgangspunktet😊

• Ikke dropp all annen trening du syns er moro

Forhåpentligvis velger du et treningsprogram som gir deg lyst til å dra på trening (hvis ikke ser jeg ikke helt hensikten), og du finner glede i å gjøre nettopp dette over en periode. Når det er sagt er det ikke nødvendig å luke ut alle andre aktiviteter, med mindre du skal oppnå noe spesifikt som er ekstremt viktig for deg. Sørg for å legge inn litt yolo-dager i treningsprogrammet ditt (det har alltid jeg), der du kan gjøre akkurat det som frister.

De siste ukene har jeg for eksempel valgt bort styrkeøktene mine til fordel for intervaller på romaskin og CrossFit med mannen. Det har resultert i at jeg måtte fordele én treningsuke over to uker, men i det store bildet har det virkelig ingenting å si, og er mest sannsynlig mer effektiv på sikt fordi jeg tar vare på treningsgleden min. Jeg oppnår allikevel det jeg skal med programmet, det tar bare litt lengre tid – og vet du, når det kommer til trening har ingen av oss dårlig tid, snarere det motsatte – å ha det moro med prosessen er det som gjelder!

Håper du fikk noe ut av dette innlegget – feel free til å stille spørsmål om du skulle ha noen😃