Yes, som noen kanskje fikk med seg var det X-Run i helgen 😀

Jeg deltok med disse finingene. Sofia er digitalansvarlig i Det Nye og ShapeUp, og Kathrine er mediekonsulent. X-Run har mange ganger spurt om vi ville stille med et lag, og ettersom det i år passet for alle parter var det jo ikke noe å lure på! Jeg er superstolt over både Sofia og Kathrine som tok utfordringen på strak arm, uten å nøle.

Vi ankom cirka 11.00 på lørdag, og etter en kjapp registrering og litt ventetid var det dags for oss å kjøre på. Creds til X-Run for logistikken deres, alt fikk flytende fra start til slutt for vår del. En runde var cirka seks kilometer, og vi satte avgårde rundt 11.30, i god tro om at vi skulle fullføre hele moroa. Løypa startet med noen hindere, før vi ganske kjapt løp videre inn i skogen. Deretter gikk vi inn i en slags egen X-Run-flytesone vi, der vi bare koste oss og hadde det gøy på veien. Det konkurransemomentet ble visst litt borte for oss så fort vi ikke så startlinja lenger, hehe.

Mitt inntrykk er at mange er litt stressa for å delta på slike løp, på samme måte som mange eksempelvis er litt stressa for å teste crossfit. Søren heller, jeg var jo stressa selv. Riktignok gjennomførte jeg noe liknende i Dubai tidligere i år, men det slår ikke det faktum at man melder seg på noe man ikke aaner hva er. Det eneste du kan være sikker på er liksom at arrangøren ønsker å utfordre deg både psykisk og fysisk, helst så mye som mulig, hehe.

Blir det noe nybegynnermoro ut av sånt a?

Svaret er et stort, rungende JA! Det var definitivt rom for å konkurrere til du blir grønn i topplokket (det var det jo mange som gjorde), men det på ingen måte noe must. Laget vårt var en fin miks av ulike formkurver, som gjorde at vi alle måtte tilpasse oss. Et lag er jo ikke sterkere enn sitt svakeste ledd! Ettersom jeg hadde vært med på Spartan Race før, og trener crossfit, var nok jeg hakket mer forberedt enn de to andre. Kathrine løper og trener en god del hun også, og Sofia er fortsatt er litt i startgropa mtp. sin treningskarriere. Dette former selvfølgelig et lags prestasjoner, men det var liksom ikke noe stress – det viktigste for meg og oss var å få oss alle igjennom, og være sikker på at jentene satt igjen med godfølelsen etterpå.

Og det gjorde de! Vi! 🙂

Det hører med til historien å si at vi kun løp èn runde, ikke to, som alle lag egentlig skulle. Jeg skal kalle en spade for en spade og si at det var småsurt å ikke ha fullført løpet i sin helhet, men vi kan jo si at det ble tatt en felles beslutning om at èn runde holdt det første året. Forhåpentligvis kommer laget sterkere tilbake neste år, noe vi alle har avgitt et løfte om å sørge for, hehe.

Jeg lekte med tanken om å løpe på egenhånd først, før vi deltok som lag, og kommer definitivt til å gjøre det neste år. For dette dere, uavhengig av tid og plassering, var supergøy! Nei, du vet ikke hva som venter, men du kan være sikker på at du kommer deg igjennom det uansett. På hvert hinder har de lagt det hele til rette slik at man kommer seg videre på et eller annet vis, enten som det er slik hinderet er foreskrevet, eller ved å gjøre det på en annen, da vanligvis litt seigere (men gjennomførbar), måte. Det var f.eks en på laget vårt som ikke klarte det ene hinderet, som medførte at vi måtte gå en ekstra runde på det neste. Ikke noe mer stress enn det 🙂

Summa summarum, X-Run 2015, var for oss en fornøyelse! Mitt inntrykk, både etter Spartan Race i Duabi og nå X-Run, er at du ikke trenger å være topptrent, du trenger ikke være kongen av konkurranseinstinkt, og du trenger ikke å ha gjort noe liknende før.

Det er helt greit å bare ville være med på noe sprekt, tråkke litt utenfor komfortsonen, være sosial og ha en morsom dag i norsk natur 🙂 Det anbefales!

Nysgjerrig? Stine deltok med to spreke karer, og har skrevet noen ord om arrangementet her. Treningsfrue har gjort det samme, les om hennes opplevelse her.

Avslutningsvis må jeg trekke frem meg og Sofia, som ikke bare var sporty på lørdag, men søndag også.

Vi besøkte nemlig Drammen Aktivitetspark, der vi slo ihjel noen timer med å klatre i trær, krabbe på bakken, svinge oss i tau og rapellere oss fra A til B. Anbefales på en småsliten søndag, når du er keen på å gjøre noe aktivt, men som ikke involverer dryppende svette og hesblesende pust, hehe.

Om noen tar turen, skriv til meg og si hva du syns om den røde løypa a.. Jeez!

Det var alt om helgens sportslige eskapader. Klikk deg inn for #matmandag om noen timer 😀